onsdag 26. oktober 2011

Sitting on top of the world

Hausten e her igjen, jammen! Og når det e haust, då kjenne eg at eg må te fjells.
Fekk meg nåken fine turar når eg va heima, den første te Slettedalen med mor.
Haustsol og klar, klar luft, boller og kakao, gode samtalar og fargesprakande myrer.
Et par dagar ettepå halte Marte meg opp på Hellandsnuten. Der har eg aldri vore før,
og eg har vel gått toppturar på bedre dagsform, men opp kom eg! Og der oppe va
det fritt, kaldt og herlig! Marte va tålmodigheten sjøl, og me fekk prata masse,
oppdatert kverandre om liv og leven og ledd te me (iallefall eg) kjente det godt i magen.
Og så fekk me nyta utsikten, og den va ikkje te kimsa av!
Eg like Hellandsnuten, eg :) Og når me kom ner igjen vanka det først kakao og så heimelaga pizza.
Hurra for haustlivet!



Klar haustdag i Slettedalen.

Jammen e det passe fint i detta landet vårt.
Og aller finast e det igrunn i Ryfylke.

Marte e godt fornøyd med å ha fått undertegna
 opp på Hellandsnuten (og i le bak varden..)

Eg hadde selvfølgelig glømt hua (urutinert, Drarvik!)
Men eg fekk låna, og så fekk Marte låna mine pulsvarmarar.
Grei deal!

Ska innrømma at eg va mest opptatt av utsikten ner mot Hylsstråndå.

Men jammen va det ganske fint utøve og!


Me skreiv oss i bokå, så nå e det dokumentert, blått på kvitt:
Oddbjørg har vore på Hellandsnuten.



tirsdag 18. oktober 2011

We're going where the sun shines brightly

 Eg drog te Spania, eg! Første del av ferien tilbragte eg med sol, sommar og Tone Iren.
Det va ufattelig herlig! Et bilde seie som kjent mer enn tusen ord, så har ikkje tenkt å skriva så masse, heller visa litt av ka me tok oss te. Men nå ska det jo var sagt at det gjekk møkje i det sama:
Slakking i solå. Eg trengte det både for kropp og sjel, og det e bare ein ting å sei: Sol og basseng, det e salighetsting! Og eg blei faktisk, tru det eller ei, bare litt solbrent! Med unntak av et lite område på ryggen som gav meg det nya navnet Røde Halvmåne...




Tone Iren og verdens lengste putetrekk.
Latterkrampemateriale!

I Spania e det ikkje lavkarbo som e tingen.
Frokostblanding med sjokoladeflak!
Sjokoladen gir deg sånn kropp, nemlig!
Lavkarbo...pfff.



Sånn såg huset ut.
Søndagstur på marked.
Og gjett om jentå kan pruta!
Sjømannskjørkjå i Torrevieja.
Og Tone Iren, da.
Tone Iren sine mesterverk: Plakatane!
Utsikten fra rommet mitt.
Detta stod eg opp te!

Her (og stort sett bare her) tilbragte eg tirsdagen.
Tone Iren va på jobb, eg nøyt livet :)
Nordmann, sol og Middelhavet.
Ein tur inn i Torrevieja og markedsvandring
langs strandpromenaden? Heilt greit.
Sånn ok pluss, liksom.

Ispause i solå må alltid te!

Ein kver butikk med si egen ku e vel verdt et besøk.


Før eg drog heim va eg ute og tok avskjed med bassenget.
Fremdeles kvite, men dog oppvarma, norske bein.



mandag 10. oktober 2011

The sun always shines on TV

Et hurrarop fra Spania: Her e det godt å var!! Nydelig hus i nydelig område (jentå har ordna seg godt...), sol, varme, basseng og det aller besta: Tone Iren! Det e ein fest:)

Men det eg egentlig vil her eg sitte, e å reklamera litt.
På fredag den 14. (altså nå på fredag), syns eg alle ska skru på nrksuper klokkå
ti øve seks. Då begynne nemlig Vaffelhjarte! Nrk har lagt tvserie av Maria Parr
si ufattelig herlige debutbok. Ennå ei av mine bekjente som gjer det skarpt;)


Maria Parr: Vaffelhjarte


 


Bokå e knallbra, og eg GLEDE meg te sjå na på tv!

Musikk av Odd Nordstoga kan me alltid lika, her e musikkvideoen som kan frista
deg te skru på tven på fredag, viss eg ikkje klarte det med entusiasmen min:

http://nrksuper.no/super/vaffelhjarte/musikkvideo/

tirsdag 4. oktober 2011

Only a fool


Denna va det ei av facebook- vennene mine som la ut i dag.
Eg stjal an, for eg følte meg truffen.
I dag e eg ein av dei som motbevise at folk ikkje kan bli dummare.

I flere dagar har eg blitt mint om at eg ska sjekka flytidene på Spaniaturen, for å finna ut om eg kan ta flybussen, eller om eg faktisk må kjøra. Og eg har tenkt at "jada, jada, eg SKA sjekka, men eg har jo billettar, og alt e på stell. Ikkje stress." Så i dag, endelig, sjekka eg. Ser ut for at eg må kjøra. Men så sveipa blikket nerøve det som står med litå skrift,og traff den delen om gyldig identifikasjon.
Du vett det øyeblikket der du bare slutte å pusta, alle muskler stivne
og alarmklokkene i håve hyle i protest.
Jepp. Der har eg vore i dag.

Eg ska te Spania. På lørdag. Og passet mitt, som eg trenge for å faktisk komma meg te Spania, det har eg i Sauda. For det syns eg va lurt, nemlig. Eg blir så SINNA!

Nå har eg heldigvis ei mor som kan ordna alt, så eg ska få passet mitt i mårå.
Men det burde ikkje vore nødvendig! Argh. Lærar-alzheimers eller ikkje, detta blir for dumt.
FRES!

Sånn. Nå har eg fått ut litt frustrasjon, og kan kanskje få gjort litt mer fornuftige ting.
Det hjelpe lite å hissa seg opp, nemlig... Hmf.

søndag 2. oktober 2011

I've been a wild rover

Hurramegrundt, så vekene går!! Om seks dagar reise eg te Spania. Herlighet.
Det e jo snart jul!
Det har vore ei ganske travel veka igrunn, med foreldremøte
og masse leking med Elisabeth. Me gjekk tur på onsdag, det va igrunn der det begynte 
(korøvelse på mandag kan me jo óg rekna med, når eg tenke meg om). 
Ein aldeles vill tur med gjørma te opponna armane, femkløverplukking 
og klatring på vaklevorne murar med piggtrågjerder på. 

For kem gidde nå egentlig å gå den oppmerka turløypå? 
Slikt e for pyser, sa Oddbjørg og Elisabeth. Det me dreiv me va iallefall ikkje for pyser, det e nå heilt sikkert. Usikker på kor Finnøybuen lærte å laga murar, men di burde tatt det kurset opp igjen. Eg har skjelden vore innom så mange vinglete steinar på ein kveld. Og når då Elisabeth sette seg fast i piggtråden eg står der og vingle og holde i, seie det seg sjøl at eg ler så eg holde på å komma vekk. Og heile veien gaulte me på "and it's no, nay, never. No, nay, never, no more!" Turen endte med at me klatra inn i ein hage. Det va onsdag. Torsdag va det foreldremøte, fredag åt familien te Elisabeth med diverse gjester reker (eg åt loff, ka mer e nytt?), og lørdag va eg Elisabeth sin personlige slave. 
Hagearbeidar og pizzabud, det e meg!
I dag har me vore på ein aldeles fenomenal tur te Sauda og sunge med koret. STAS!
Mor og gjengen hadde stelt te et kjempeopplegg, og me bare koste oss :)

Så det har igrunn vore ei Elisabeth og Oddbjørg- veka. Det e sånnt me syns e heilt greit!



Eg fant et bilde av Elisabeth på facebook.
Mer pynta enn eg nåkengang har sett na,
men det E rett dama!


And it's no, nay, never! No, nay, never, no mooooooooooore!