torsdag 23. oktober 2014

Don't need no fortune teller

Av og te lure eg på om eg ikkje e ein liten anelse av ein smule profetisk.
Ta dei engelske glosene som eg stappe på lekseplanen kver veka.
Forrige veka hadde eg tatt med verbet to break.
Eg starta ballet sjøl, med å hekta ringen i lukkemekanismen på krukkå
me har youtube-lappar (jepp, det e ei greia) i. Sendte na i golvet med et smell
og et kræsj, og lokket gjekk i tusen knas. Eg såg sikkert litt matt ut, for ein
av elevane sa "me trenge jo ikkje lokket, Oddbjørg!".
Seinare i vekå gjekk ein vase i golvet (det va ikkje meg den gangen),
og nok ein gang fant eg meg sjøl ståande og sopa knust glas opp fra golvet i klasserommet.
To break.

Denna vekå slo eg te med upset. Og la meg sei det sånn, når eg glømte mobilen heima
mandag morning, og måtte kjøra heim igjen og henta an (nytte ikkje å ikkje ha mobil
når eg ska ha foreldresamtalar).... når eg fant ut at eg hadde klart å ikkje setta opp
foreldresamtalar før klokkå fira mandag ettemiddag, når eg kunne ha begynt halv tre,
og med andre ord vore ferdig halvaen time før....
når eg oppdaga at eg hadde klart å legga inn ein ufrivillig 20 min pause
mellom to samtalar på mandag, så dagen blei ennå lengre....
når skulen fant det for godt å ha brannøvelse i regnvær,
så eg va våt og kald resten av dagen...når avtalte datoar ikkje passe likavel,
når eg ska ut å ha vakt i et regnfullt friminutt og paraplyen min på ukjent vis
e blitt ødelagt av å stå i garderoben,
når eg trur eg har nådd inn te nåken og det bare vise seg å var heilt feil...
Jepp, du gjetta det: summen e upset.

Men: Nå e eg i det stora og heila ferdig med foreldresamtalar, det e snartsnart helg,
eg ska på husfellesskap i kveld og eg gjekk heim fra jobb når arbeidstiå mi va slutt
i dag (og ikkje timavis ettepå...). Ka e nauå då?

Einaste e innen vekå e slutt, ska elevane óg ha lært ordet accident.

Neste veka har eg lagt inn relax.


Eg har masse gode venner, og det fins sjokolade.
Det går fort godt.

torsdag 9. oktober 2014

She's a wild one

Nåken samtalar har mer ringvirkningar enn andre.
Ein kveld i forrige veka ringte Elisabeth med et forslag.
Me hadde snakka om at me hadde lyst å dra på tur, men me visste ikkje kor.
Så, vett du, ringe telefonen. I andre enden e Elisabeth, som seie:
"Oddbjørg, kaffor må me ha ein plan? Kan me ikkje bare ta med ei madrass
baki bilen og kjøra?" Needless to say, det va den beste idéen eg hadde hørrt på
lange tider.

Så, fredag kveld, ette litt krangling med møbelstoff, satte me oss i bilen.
MAKAN te festhelg ska man ha trøbbel med å grava fram.
Og siden et bilde visstnok seie mer enn tusen ord (og siden eg
strengt tatt ikkje burde skriva så masse...),
her e vel ein døyt 30 000 ord om tidenes tenåringshelg starring
Elisabeth og Oddbjørg: Christopher Columbusing i bil.

Forresten: Det e nødvendig å nevna at helgå sine to ord va kjenslesam og opprøyrd.

Tanking på Askje på vei ut i verdå.

Maskotar må te på roadtrip.
Me hadde med Mickey og Minnie.


Me kom ikkje himla langt fredags kveld.
Her e utsikten fra "soveromsvinduet" mitt.
Hellestø by night.
Bilde tatt ette høgtlesing av Salme 39,
og rett før helvetesdebatten.
Same utsikt, litt mer lys.
Tidlig på an, kan du sei.
Bilde tatt rett før eg velta ut for å prøva å retta
ut det trekkspelet som ein gang hadde vore
ryggraden min.
Det e ikkje alltid eisyttimasse øve havet
e bare ein fordel.



Kem trenge mer enn ein bil og ein parkeringsplass?
(Og et do eg ikkje har savna et minutt ettepå,
dei som ein gang gjekk i Gnisten huske gjedna
odøren på YAP-hyttedoen i Maldal?)
Ein liten anelse trøtt og urven, men klar for nye eventyr med
M,M og E.

Ut på tuuuuur!

Me inviterte oss sjøl på frokost te venner på Undheim.

Elisabeth, Kjell Einar og Gunn Berit.

Prosjekt "strekk ut ryggrad", del to:
Tur te Steinkjerringå.
Med guardian angels på skulderå.

Det regna ein liten anelse av ein smule,
og den store blesten gjorde sitt beste
for at det sko ta heilt av.

Me skulle egentlig kjøra rett videre ette gåturen,
men me blei så inderlig våte at me drog tebake
te Gunn Berit. Og pizza. Og tørketrommel.

Fått på tørre klær, det hjalp!
Heilt te me satte oss tebake i våte
bilseter..

Klestørk i baksetet.

Fiiine Jæren!
Som eg tok bilde av fra bilvinduet,
alt for tiltak å gå ut.

Altså. Det fins ein plass som hette Ytstebrød.
Det seie seg sjøl at me kjørte dit,
bare navnet e jo ein fest!
Og det ska var sagt om Ytstebrød:
Finfin plass for ein midtpådagenkvil!

Når du våkne baki bilen midt på blanke dagen,
og det går folk forbi,
då gjømme du deg onna dynå te di e gått igjen.
Og ler. Du ler i det heile tatt ein god del på ein sånn tur.

Hus hadde me ikkje, men me hadde Villa!

Me kom oss aldri te Steinkjerringå pga ugunstige
vær- og føreforhold. Men fant ein aen steinfigur ute langs
Nordsjøveien. Eg sang Lovise Lind for an.
For sånnt gjer eg.

Kan du ikkje Lovise Lind, seie du?
Ta deg samen, menneske!
Forresten e eg GLA i hav og sjø og vatn og sånn.
Her kunne eg vore leeenge.

Men eg trur kanskje eg hadde fått klaus her.

Steinras, steinras, svelt ihel.

Å sova i bil e ein fest.
Det blir aldri så morsomt å sova i ei seng.
Men det ska var sagt, at å komma te Lyngdal
og hyttå te Silje og Leif Jakob, fylt med massemasse
herlige folk...det va ikkje feil å sova heilt utstrekt i
ei seng her. Me fekk heldigvis dobbelseng,
så me fekk ikkje abstinenser ;)
Dessuten fekk eg dusja. Salighetsting!

Fiine Silje og Anita
Eg va med og spelte kortskalle, men eg vant ikkje litt ein gang.
Seinare på kvelden spelte me Mexican Train.
Spektakulært tap for unge Drarvik.
Ganske fint på sørlandet óg!

Og ikkje så reint lite vakkert på vei heim igjen.

Å jeg, jeg kan du, elske mitt land, du!

Hjem, kjære hjem.
Ellenåke.

Maskotar i midtpådagensol!
Det e te bli kjenslesam av.


Me havna bak den her.
Han hadde finare gardiner enn oss,
men i den der hadde eg iallefall
ikkje kunna sove utstrekt!

Elisabeth, Oddbjørg, Mickey og Minnie kom seg trygt
attende te Judaberg søndag ettemiddag.
Og alle va enige om at det hadde vore
ein GILDE tur!

Oppsummerande tips te dei som måtte ha lyst te å dra på columbusing
i bil med madrass baki:

Viss du rage høgare øve bakken en gjennomsnittet,
vær forberedt på å krøka sammen beinå aldrisålitegrann når du ska sova.
Pass på å ha nødhavner med tørketromlar og pizza langs veien.
Le masse. Viktig.
Pass godt på maskotane, ingen e tjent med ein maskot som ligge forlatt
på Høgjæren.
Dongeribuksa i fuktige bilseter e ein uting. Men ikkje bli opprøyrd.
Eg anbefale å le. Funke.
Når du først har venta utforbi butikken for å komma inn med ein gang an åpne,
sjekk om osten du kjøpe e mygla eller ei. Mygla ost e på alle måtar ein nedtur.
Smil stort og strålande te alle som lure på om du e heilt skjør i skallen.

Og, for all del: Du e nødt te å lika den du drar på tur med.
Ellers blir helgå lang.

Slepp galskapen laus!
God tur :)