Start of something new

Siste avskjed for denna gang e overstått, Silke drog i dag. Så nå e alle dei tre jentene eg hang med den første vekå her i York vekke. Bare meg igjen, gitt. Egentlig litt deilig at det e gjort. I mårå begynne det nya semesteret, og eg ska prøva å følga den komplett uforståelige timeplanen min. Det gjelde å putta mest mulig info inn på ein plan, sånn at det ser ut som om eg ska gjer minst to ting på ein gang. Velkommen te universitetet. Planen e å dukka opp på det som ser mest sannsynlig ut, og sjå om nåken går laus på meg fordi eg ikkje va testede ein aen plass. Sånne planar går stort sett godt her i landet, for eg e utlending og blir tilgitt det mesta. Eg e nok bare litt treg, elle så har eg misforstått nåke. Ikkje for det, dei engelske studentane skjønne ingenting dei heller. Forskjellen ligge i at eg har lov å var dum. "Oh, you're an international? I see. Now, let me show you how this works."

Pirat-Silke, nå på vei tebake te Tyskland..

På fredag va eg med ein del av dei nye internasjonale te York Designer Outlet. Der har eg ikkje vore før. Tanken va "ka ska nå egentlig eg der å gjer?". Nå blei eg med mest for å anskaffa meg nåken nye venner. Funka greit det, men jammen hadde eg ganske rett i mistankane mine. Eg har aldri vore videre opptatt av dyre merker. Mange av navnå på butikkane sa meg null. Men eg trur nok at ei viss storesøster kunne trivdes ganske grundig der ute. Sikkert lika greit at me ikkje drog, tålmodigheten min hadde holdt te ca fem meter innforbi dørå.. Endte opp med å handla litt nye innslag te mitt raskt voksande arsenal av galskapsklær (irrgrønne lakksko og digre knallblå øyreringar..) og ein slikkepott (Le Creuset, einaste butikken eg såg og tenkte DER ska eg inn..). Designersjapper e bortkasta på meg.. Men nå har eg sånn slikkepott som mor og Liv Ingunn har:)

Time to say goodbye..

Jaha, så va det overstått. Omtrent alle dei internasjonale vennene mine har forlatt åstedet. Denna helgå har vore fylt med avskjed ette avskjed, masse tårer og løfter om å holda kontakten. Tre av dei fira jentene eg har budd med har reist, så nå e det bare meg og Mary igjen. Me får nye bufeller sånn i mårå ein gang. E ikkje heilt sikker på ka eg syns om det. Ville heller beholdt dei eg hadde. Men, sånn e det nå bare. Emelie reiste på fredag, og Elisabeth i dag. Dei første vennene eg fekk her i York, trygt tebake i Sverige. Og her sitte eg, i et så godt som tomt hus og e gla for at eg ska i kjørkå om ein time. Ellers hadde eg gått på veggene.

Maggie, som drog før jul, og Emelie, som eg fulgte te toget på fredag.

Jada, grining i full offentlighet miste aldri sjarmen..

Dei fira jentene eg har budd med si september. Anne, Laura, Mary og Bianca.

Laura, som budde på rom 3.Hu e verdens herligste "dutchie",
og har lovt å komma tebake på besøk.

På pluss-siå e det vilt kor masse ting og tang som regne ner øve ein stakkar når alle ska pakka og du blir igjen. Så nå har eg mer enn nok av både dyner og puter, eg har fått meg klokkeradio og leselampe, julestjerna i vinduet (aldeles utenom sesong, men eg kan jo ikkje bare hiva na heller! Eg fekk na jo av Laura! Kjeme uansett te å ha tatt kverken på stakkaren innen januar e omme..), masse mat, snop og tegnestifter. Når eg ska flytta, hive eg alt øve på Mary. Grei ordning.

Blame it on the weatherman

Dear Students

In view of the severe weather conditions, if anyone is unable to travel to the University to submit work for assessment, the Faculty will accept work by post.

--Detta e konsekvensen av et par centimeter snø i England.. Eg leste mailen, kikka ut vinduet og tenkte "hjelpe meg..". Ute va det grått, litt regn i luftå og slaps. Severe weather. Jammen va det godt eg allerede hadde levert oppgavå mi, for neimen om eg hadde kommt meg te universitetet i det været.

Nå for tiå kan me skylda alt på "severe weather". Forsinka fly og kansellerte tog (velkommen te min verden), for seint leverte oppgaver, fulle kinosalar, våte sko, dårlig humør..

Så eg har bestemt meg for å sei at grunnen te at det har gått så lenge si sist eg blogga e severe weather. Trenge ikkje bedre forklaring enn det.

Ellers e livet stort sett fint. Glede meg te tirsdag ettemiddag, når eksamen e overstått, men ska ikkje klaga så voldsomt. I detta været ska me visst var gla me overleve;)

Snø i England e ein opplevelse. Eg trur ikkje di vett ka snømåker e for nåke. Når eg kom tebake te Limes, va heile plassen dekka av våt snø. Her og der låg det klattar med sand, som selvfølgelig ikkje hadde gjort aent enn å synka ner i snøen. Einaste plassen det va bart va utforbi hus nummer 1 te 4. Silke (herlige Silke) hadde tatt affære. Hu fant seg ein spade og fekk ut litt aggresjon. Alle fortau va fulle av slaps, og folk slingra rundt som lettare berusa pingvinar. Heilt blanke på ka man ska ta seg te viss det kjeme nåke kvitt fra oven.

Men me kan vel ikkje klandra di. Det e jo severe weather, tross alt.

Severe weather i Norge. Eller vinter, som eg like å kalla det.