tirsdag 19. mars 2013

The show must go on

Det e masse som ikkje står i stillingsannonså når du søke jobb som lærar.
Det står ikkje regissør. Det står ikkje sufflør. Det står ikkje lydteknikar.
Det står ikkje rekvisittanskaffar. Det står ikkje kulissemakar.
Og det står heller ikkje kostymeansvarlig.

I går kveld sydde eg silkebånd i kappen te Pilatus. Han må jo kunna knytta
na framme, må veta!
I dag ette skuletid satte eg fyr på det som va igjen av nevnte silkebånd,
så ingen skulle falla for fristelsen å dra i ein laus tråd igjen.
Nå i kveld har eg sydd på kjortelen te ein av vaktene te Pilatus.
Halsåpningå hadde revna, så den måtte ordnast. Og så va det på mystisk vis blitt
ei diger revna på tvers bak. Det ska var sagt at det va nok forrige eigar av kjortelen
som hadde sørga for det. Men det va læraren te den nye eigaren som måtte fiksa det.

Blei det beint og vakkert? Nei, egentlig ikkje.
Men eg blei ikkje ansatt fordi eg va ein racer på å sy!



Ingen vakt med sjølrespekt kan gå rundt
med ei sånn flenga nederst på kjortelen!

Di første to stingå va ganske beine og ca lika lange.
Så blei eg lei.

Bedre enn at et stort stykke henge og slenge,
syns nå vertfall eg...

Om ikkje aent, hadde eg vertfall vett te
 å tråkla ivei på vrangå! Skills.



Ein dag publisere eg kanske ei lista øve skills som kreves for å komma gjønå
et år som lærar. Den blir lang.
Å du heiane så gla eg ska var når bare fredag halv tre kjeme!

mandag 11. mars 2013

No kjem den fagre våren

Når dagane blir et einaste kav der eg springe fra det eina te det andra, 
og e heldig om eg får satt meg ner i ti minutt og eta litt før det e på an igjen.
Når folk går meg så inderlig på nervene at eg føle for å dyppa di i fjorden
for å kjøla ner håvene deiras litt.
Når eg ikkje får gjort halvparten av det eg hadde tenkt.

Og sånn ellers.

Det e då eg finne fram dei små gledene. Dei som blir så inderlig store
viss eg bare tar meg tid te å kjenna ette.

Som for eksempel:

Nyvaska sengetøy.
Fortella kollegaene mine om den drøyaste russeknuten eg tok,
og brøla av latter innvendig av reaksjonen.
Kakerester på jobb. Av ein elle aen grunn rope folk alltid på meg når det e kaka...
Ein boks med ananas. 
Ordet ananas. Hørre te på listå øve tidenes ord.
Indre bilder av Elisabeth som tvinge Øydis opp på Landasteinen.
Dei faktiske bildene eg tok av Elisabeth som tvinge Øydis opp på Landasteinen.





Og sist, men påingenmåte minst:

DET E VÅR!!!!


Glede og fryd og jubel te langt uti mai!