Kan han ingen stad venare sjå

Eg hørrte ein elle aen plass at turistnæringå i Norge slite med å frista nordmenn.
Ska lett tilstå at eg e ein av dei som drar te utlandet stadig vekk, men eg har ennå
te gode å finna ein plass som virkelig kan måla seg med furet, værbitt på sitt besta.

I haustferien va eg ein tur i York, og to turar i Sauda.
To vilt forskjellige plasser, og eg tok masse masse bilder.
Bilder av venner, familie, arkitektur....og aller mest natur.

Siste søndagen i ferien va eg ute på tur med søster mi og
tre tantebarn. Det va sol, det va kaldt, det va kakao og smågodt,
istappar og ferdigfrosne blåbær.
Kort sagt: det va haust så fin som an bare e i Sauda.

Ka ska me egentlig med utlandet?

Try to stay awake and remember my name

Auene går i kryss. Det verke i skuldrene. Skallen vege mer enn resten

av kroppen te sammen. Klokkå nærme seg halv seks, og eg har bare lyst 

te å gå og legga meg. 

Det er tid for foreldresamtalar.

Å du heiane, det tar på ein stakkar. 

Eg har ein vanvittig kjekk foreldreflokk, men det merkes likavel.

Eg ska var så intenst fokusert, så effektiv og få sagt så masse på kortast 

mulig tid. Ette at eg allerede har fullført ein vanlig arbeidsdag.

Dei eg snakke med kan var så kjekke di bare vil.

Det e hardt.

Så eg kan jo ikkje sei aent enn at det ska bli godt å bli ferdig.

Og i helgå e det feiring av at Gnisten e 75 år, tjoho!

Gnisten har betydd masse for veldig mange, og eg glede meg te feira

og treffa goe gamle kjente :) Skulle ønska det kom ennå fleire, men eg kan jo

ikkje dra folk heim ette øyrene helle.

Eg kunne lagt ut om Gnisten i det via og det breia, men nøye meg med

å le av gamle minner og hala et bilde fram fra arkivet:

 På weekend på Minnehaugen.
Ein gang for lenge si...

 

Standing calmly at the crossroads...

...not so much.

Her kjeme a blast from te past: Mitt første blogginnlegg, som eg måtte

redigera pga at nåken blei sinte på meg. Fra september 2009:

Kjenne eg igrunn e passe stressa nå. Og, forresten: Viss du nåken gang blir bedt om å putta heile livet ditt inn på 20kg, var forberedt på at det ikkje e verdens enklaste oppgava.

Eg hadde pakka klenå mine, og da va igrunn kvoten brukt opp. Kem trenge vel tannkost eller linsevæska? Nåken bilder å henga på veggene? Sko? Jakkar? Neeeei...

Eg må nok gå gjennom den kofferten ein gang te, ja.

For dei som fremdeles lure på kor York e hen (eg har brukt sommaren på å prøva å forklara kor det ligge hen på englandskartet: "Viss London e der og Newcastle der, så e York her." Ikkje alltid ein suksess....), eg fant et kart:

Og akkurat her plasserte eg det kartet,
men så va det nåken som hadde opphavsretten
som ikkje likte det....
Fy, Oddbjørg.
Men nå e det vekke, og du får bare
prøva å forestilla deg det...

York ligge rett ner fra Newcastle, sånn ca.

Her ser det riktignok ut som om Storbritannia e ørken, og Erins grønne ø e, indeed, grønn. Men eg e ganske sikker på at det regne lika masse i York som på vestlandet. Men det ska var sol på søndag, seie yr. Eg har bestemt meg for å stola på yr. Kjenne at litt sol på nervene hadde vore bra.

Okei, neste gang eg skrive e eg i York! Og når eg skreiv det, vokste sommarfuglane i magen te nåke tilnærma måker..

Isn't it ironic

Verden e full av uttrykk, talemåtar og ting "alle" seie.
Eg bruke di eg og. Men eg hadde ikkje vore meg viss eg ikkje
hengte meg opp i nåken ting som bare ikkje henge samen.

For eksempel. I tunge eller stressande tider seie me:
"Joda det går. Eg tar ein dag om gangen."
Eller: "Du kjeme gjønå detta. Bare ta ein dag om gangen".
Eg seie det sjøl. Stadig vekk.
Men her om dagen begynte eg å tenka.
Ka ellers skulle man ha gjort? Kor mange kjenne du som kan ta
to dagar i slengen? Eller ei veka? Ta ein dag om gangen? 
Eg kjeme te måtta slutta å sei det.

Og ikkje minst..
Når me leite ette nåke:
"E det ikkje typisk? Siste plassen eg leita!
 Det du leite ette, ligge alltid siste plassen du leite!"
SELVFØLGELIG GJER DET DET! Det e nemlig svært få som
fortsette å leita ette at di har funne det di leita ette.

Bare ein tanke. Eller egentlig to.

Tar høstferie eg.
Det trengs.