Leaving town alive

..og der hadde eg jammen ikkje skreve et ord si første juni.
Kunne fortalt masse om den siste dagen i York og den fantastiske gjengen som dukka opp på togstasjonen når eg sko dra. Men nøye meg med et bilde. Som kjent seie dei mer enn 1000 ord.

Chrissy, Katie, Stephen, Katie, Beki, Abi, Mark og Andy.

Dei siste tre vekene i Norge har eg blitt eldre, tapt i kubb, feira at andre har blitt eldre, lengta te England, vore glad for å var i Norge, blitt filma i bikini (ser for meg et pinlig øyeblikk i Emilie sin konfimasjon om ca 12 år..), kjøpt bil, lagt et bortimot uhelbredelig rot oppe på rommet...

I det stora og heila e det ferie, eg har bare ikkje fått tid te legga heilt merke te det ennå.

The show must go on

Himmel, i mårå reise eg te Norge. I skrivande stund har eg litt øve 24 timar igjen i York. Det e JUNI! Ka skjedde?

Den siste vekå har eg brukt på å sei hadet te alt for mange venner, ein tur te Lake District med Anna (STAS!), Eurovision party hos Abi, og pakking, pakking, pakking....Gah.

Det ska bli godt å komma heim på ferie, men har ikkje masse lyst å reisa herfra.

Men, the show must go on. Norge, her kjeme eg!

Fridagar i the Lake Disctrict

Midnattsutflukt te gammal borgruin:) Mørkt? Bare litt.

Norges stolthet. Første gang eg hørrte sangen. Utøve kvelden blei målet å slå Storbritannia. Viste seg å ikkje bli nåke problem..

Me lagte vår egen poengtabell med kriteriene music, performance og looks..

I dag: York. I mårå kveld: Noreg, mitt Noreg.