Han stod opp før dagen demret.

Påskeferie med fam Drarvik, ka vil det sei?

Jo, det involvere turar og snop, speling og skravling, snøballar og hestehov, kvitveis og eggkoking i fjærå. Blant aent.
Ett lite utvalg av bilder fra ferien i Sauda:

I år måtte me te med to omgangar eggekoking. To fargar, nemlig. Første omgang va rosa.

Nåke entusiastiske småjenter.

Julie og eg kose oss med skillingsboller.

Kristin plukke kvitveis i skogen i Drarvik.

Ein av mine favorittvårting: Kvitveis.

Det e full fart og masse som skjer, men jammen fekk eg litt tid te å reflektera øve koffor me egentlig har ferie og:

Han stod opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt.

Han stod opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt.

Fylt av mismot var de alle til han delte vin og brød.

Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død.

Those crazy years, that was the time..

Eg har hatt besøk! Ei heil helg der eg har hatt nåken å prata med, nåken å laga mat og eta ilag med, nåken å le ilag med, nåken å konkurrera mot, nåken som ligge på golvet og synge seg gjennom sangbokå og ikkje minst nåken som kjeme inn på badet når eg står og pusse tennene:) Fryd! Ann Kristin og eg har igrunn ikkje gjort så enormt masse fornuftig og produktivt. Listå eg nettopp ramsa opp dekke store deler av aktivitetene denna helgå. Men du milde kor skjønt det e å bare slappa heilt av med gode venner og ikkje gjer et bøss! Eg lige det.

"Når eg putte ting i ovnen, like eg å sitta og se litt på di."

Og når eg kjeme te det punktet i neste veka der eg bare har lyst å gå og grava meg ner, da ska eg tenka "kolerabjørn". Og så ska eg le litt for meg sjøl.