Global friends arrangerte tur, og me angra ikkje på at me blei med! Skjønnaste litle byen.
Emelie, meg og Silke foran restene av Whitby Abbey.
Plenen va nesten det kjekkaste med heile ruinen. Fantastisk herlig å legga seg ner:)
Whitby Abbey. Det som e igjen av det, vertfall. I ein monter inne på museet fant eg ein stein som va importert fra Norge. Emelie fant ingenting fra Sverige:) Ein null te meg!
Silke lurte litt på om nonnene gjorde sånne stunt.
Di visste å plassera klosteret sitt på ein plass med brukbar utsikt...
Mitt livs første fish and chips. Faktisk slett ikkje verst! Men eg kan ikkje svara på om det va den beste i Storbritannia..
Ei nyydelig strand hadde di og. Whitby e nødt te var bra om sommaren. Fekk heilt lyst te å bada.
Hoppebilde må te. Maggie, meg og Emelie.
Et par digre kvalbein (ein blåkval sine kjevebein, for å var nøyaktig), gitt te byen av Thor Dhal (Nordmann! To null te meg!) og ein elle aen. Te minne om menn fra Whitby som risikerte livet på sjøen.
Ruinen sett fra andre siå av buktå. Masse folk på vei opp og ner dei 199 trappetrinnå me nettopp hadde gått ner. Me gjekk ikkje opp den veien, me fant ein vei med bare 70 trappetrinn. Funka det og:)
7 kommentarer:
Ooo, der var jeg når jeg reiste på englandstur i 2 klasse vgs
d e godt muligt atte d barra e eg så kan klara å irritera meg øve atte d va 199 trappetrinn. men eg får heilt fnatt!
hurra for atte norge vinne øve sverje :)
klemsi
Ja, me lurte litt på koffor i all verden di ikkje bare kunne lagt ett te.. Men, engelskmenn.
Skjønner hvor jeg skal ta turen når jeg blir lei av den store byen med dårlig luft og lite plass;)
Der har eg og vore engang =) yeei!
Eg lika særleg kvalbeina...
LOL! Selvfølgelig gjorde du det, Magnhild! Eg trur eg ler meg ihel. Og ja, Arne, Yorkshire e plassen for frisk luft:)
Hegemor, du kan få lov å komma igjen!
Legg inn en kommentar