We just get dizzy

Nå e det snart tid for ei veka avspasering! Og godt e det, for nå kjenne eg det går på reservebatteriet her.. Me va ute i skauen og oppe i trenå med småskulen i dag, og det va jammen bare såvidt eg fekk slept førsteklassingane opp bakkane. E jo et poeng å var i stand te komma seg opp sjøl. Men opp kom me! Om ei veka e eg i York, det e nesten så eg får ekstra krefter bare av å tenka på det:) Og så får eg masse kjekke meldingar om at dei der borte glede seg te eg kjeme, så då e det jo ekstra stas.

I helgå feira me gullbryllupet te Tante Eldbjørg og Onkel Peder. Tenk å ha vore gifte i 50 år! Å leva i 50 år, det klare dei fleste, men 50 års ekteskap det e hardt arbeid, det! Respekt.
Og masse gratulasjonar:)

Det har vore nåken vanvittig flotte solnedgangar her ute i høst. Men eg har selvfølgelig mangla kamera. Den gangen eg tok det med, va det ikkje så skarpe fargar, men jammen va det fint likavel :)