Eg har rimelig god hukommelse, så eg kan nevna ein god del
ting eg huske fra den dagen, både udelt positive og mer pinlige.
Ska prøva å begrensa meg.
Eg huske at det va sol. Eg huske at eg va nervøs og hadde ein ganske stor
klump i brystet.
Eg huske at eg gjekk opp trappå langs administrasjonsfløyen,
snudde meg og såg utsikten.
Plutselig fekk eg pusta.
Eg huske at eg traff Helene i himmelstigen, henna hadde eg truffe før.
Hu hadde bursdag.
Eg huske at eg hilste på Magnhild i hallen, hu hadde stripete genser.
Eg huske at eg hilste på søster te Arne, for eg trudde det va hu som
sko gå på skule med meg.
Når eg fant ut at det va feil, blei eg så flau og forvirra at eg ikkje fortalte ka eg hette.
Den kvelden lærte me to sangar som me sko framføra dagen ettepå.
Mens me øvde satt eg ved siden av Kristin.
Husmor visste allerede ka eg hette. Rektor Kjetil leste fra Romarane 8,38-39.
Mor og far hjalp meg med å flytta inn på firen, rom 412.
Rett øve gangen flytta Nina inn. Det skulle seinare visa seg at når brannalarmen
gjekk midt på nattå, og eg tenderte mot panisk, kunne eg stola på at Nina
fekk meg ut.
I det heile tatt. På denna dagen for ti år si begynte et aldeles fenomenalt
bra år. Et år med Jesus, venner, latter, kritisk lite søvn, kokosboller, leigebil
og ufattelig mange gode samtalar.
Det va ikkje et år uten nedturar, men herlighet, dei oppturane...
Folkens, BiG-kullet 04/05....TAKK for ubegripelig mange gode minner!
 |
| Kristin og eg i gode, gamle, øvetrøtte dagar. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar