Time to say goodbye..

Jaha, så va det overstått. Omtrent alle dei internasjonale vennene mine har forlatt åstedet. Denna helgå har vore fylt med avskjed ette avskjed, masse tårer og løfter om å holda kontakten. Tre av dei fira jentene eg har budd med har reist, så nå e det bare meg og Mary igjen. Me får nye bufeller sånn i mårå ein gang. E ikkje heilt sikker på ka eg syns om det. Ville heller beholdt dei eg hadde. Men, sånn e det nå bare. Emelie reiste på fredag, og Elisabeth i dag. Dei første vennene eg fekk her i York, trygt tebake i Sverige. Og her sitte eg, i et så godt som tomt hus og e gla for at eg ska i kjørkå om ein time. Ellers hadde eg gått på veggene.

Maggie, som drog før jul, og Emelie, som eg fulgte te toget på fredag.

Jada, grining i full offentlighet miste aldri sjarmen..

Dei fira jentene eg har budd med si september. Anne, Laura, Mary og Bianca.

Laura, som budde på rom 3.Hu e verdens herligste "dutchie",
og har lovt å komma tebake på besøk.

På pluss-siå e det vilt kor masse ting og tang som regne ner øve ein stakkar når alle ska pakka og du blir igjen. Så nå har eg mer enn nok av både dyner og puter, eg har fått meg klokkeradio og leselampe, julestjerna i vinduet (aldeles utenom sesong, men eg kan jo ikkje bare hiva na heller! Eg fekk na jo av Laura! Kjeme uansett te å ha tatt kverken på stakkaren innen januar e omme..), masse mat, snop og tegnestifter. Når eg ska flytta, hive eg alt øve på Mary. Grei ordning.