It's October again

Faktisk e det snart november. Men ennå nåken dagar kan eg hørra på Bethany Joy Galeotti synga at "it's October again. The leaves are coming down."

Oktober,ja. Sjukemelding. Høstferie. Flotte høstfargar. Gode venner. Snø.

Finn to feil.

Den derre sjukemeldingå e jammen blitt lengre enn eg hadde sett for meg. Tenkte liksom eg sko var klar som et egg, frisk som ein fisk og alle andre mulige klisjéar ette høstferien. Sånn gjekk det ikkje. I dag e det tre veker si sist eg va på jobb. Før eg kjeme igang igjen e det gått fira. Og eg har gått på veggene, men det e ein aen historie.

Og så va det snøen. Umulig å komma utenom snøen. Eg våkna alt for tidlig ein morning i forrige veka, og måtte bare droppa å legga meg te sova igjen. Lyset va feil. Eg måtte få på meg brillene og masa meg bort te vinduet for å få konstatert at det va ikkje lyset som va feil. Det va meg som tok feil. Det e klart det skulle var sånnt "det snør ute-lys"! For det snødde jo. Null mer søvn.
Her ein kveld skulle eg ein tur ut. På vei ner te garasjen knirka snøen onna vinterskonå, det va snø på garasjetaket og lys i trekket i Svandalen.
Oktober, da liksom!

Men ein ting skjedde på rett tid i år og: Den 28. oktober, altså i dag, har mor bursdag.
Gratulera med dagen, mor!


Andre ting som gjekk som det sko:

Det va flotte høstfargar i Hylsfjorden og ellers rundtomkring.

Eg knakk ikkje nakken eller andre vitale deler når eg kravla meg opp i uren luren for å få tatt bilde av detta nåke velplasserte treet.

Eg fekk møtt igjen gode venner, og hadde ein knallkjekk tur med mor og Marta Brit i ferien:)

Julie blei tre år, pærene blei modne... joda. Det har vore normal oktober óg. Innimellom.

We just get dizzy

Nå e det snart tid for ei veka avspasering! Og godt e det, for nå kjenne eg det går på reservebatteriet her.. Me va ute i skauen og oppe i trenå med småskulen i dag, og det va jammen bare såvidt eg fekk slept førsteklassingane opp bakkane. E jo et poeng å var i stand te komma seg opp sjøl. Men opp kom me! Om ei veka e eg i York, det e nesten så eg får ekstra krefter bare av å tenka på det:) Og så får eg masse kjekke meldingar om at dei der borte glede seg te eg kjeme, så då e det jo ekstra stas.

I helgå feira me gullbryllupet te Tante Eldbjørg og Onkel Peder. Tenk å ha vore gifte i 50 år! Å leva i 50 år, det klare dei fleste, men 50 års ekteskap det e hardt arbeid, det! Respekt.
Og masse gratulasjonar:)

Det har vore nåken vanvittig flotte solnedgangar her ute i høst. Men eg har selvfølgelig mangla kamera. Den gangen eg tok det med, va det ikkje så skarpe fargar, men jammen va det fint likavel :)