The show must go on

Himmel, i mårå reise eg te Norge. I skrivande stund har eg litt øve 24 timar igjen i York. Det e JUNI! Ka skjedde?

Den siste vekå har eg brukt på å sei hadet te alt for mange venner, ein tur te Lake District med Anna (STAS!), Eurovision party hos Abi, og pakking, pakking, pakking....Gah.

Det ska bli godt å komma heim på ferie, men har ikkje masse lyst å reisa herfra.

Men, the show must go on. Norge, her kjeme eg!

Fridagar i the Lake Disctrict

Midnattsutflukt te gammal borgruin:) Mørkt? Bare litt.

Norges stolthet. Første gang eg hørrte sangen. Utøve kvelden blei målet å slå Storbritannia. Viste seg å ikkje bli nåke problem..

Me lagte vår egen poengtabell med kriteriene music, performance og looks..

I dag: York. I mårå kveld: Noreg, mitt Noreg.

There goes the neighborhood

To tips viss du nåkengang flytte te York:

Kjør forsiktig, krysningspunkt for ...ender.

Og: Ikkje flytt te denna gatå.

For you are my land and you always will be

17. mai i England. Eg va litt skeptisk te konseptet, ska innrømma det. DET va unødvendig. Med venner som mine, blir 17.mai bra kor som helst:)
Dagen begynte med huspynting (måtte jo henga opp flagget,duh!) før ein tur på uni. Utpå ettemiddagen va det feiring på ei sletta i nærheten av Limes. Nåken av dei andre norske her arrangerte.

#1 Limes Court pynta te fest, og Oddbjørg i

rødt, kvitt og blått.

Me lagte et slags tog og skrålte "Ja, vi elsker" av alle krefter og litt te.

Hoppebilde må te.

Eg og Meaghan måtte gå tidlig, for me skulle ha siste samling med smågruppå. Så det va enden på mi 17. mai- feiring. Trudde eg. Det va igrunn ein ganske grundig misoppfatning...

Har eg nevnt at eg har verdens suverent beste smågruppa? Det har eg. Når me kom fram te Beki, der siste samling skulle var, fant eg ut koffor Anna hadde spurt om koss me feira 17.mai. Eg trudde jo hu bare va interessert. Hu spør jo om alt. Men neeeeida. Anna hadde oppfatta at 17. mai va på ein mandag. Altså klemte smågruppå ivei med ein overraskelses17.maifest:)

Som sagt: Verdens beste smågruppa.

Det va pølser og is, og di hadde øvd på "O, du som metter".

Katie hadde vore på google og sjekka ka kaka som trengtes, funne

oppskrift og lagt bløtkaka (hu hadde bløtkake skreve på ein lapp

for å vita ka hu hadde lagt..)

Einkvinnestog i Garth Terrace.

Me tok bilde av alle jentene med flagget. Detta e Katie.

Verdens bestaste smågruppa!

Me bytta kort og gaver (eg fekk 17. mai- gaver, ka GIR du meg?), og eg koste meg nåke aldeles.

Når eg ikkje kunne var i Norge og gå i bunad, kunne 17.mai på ingen måte vore bedre!

Hipp hipp hurra!

It's only words

8 tegn på at Oddbjørg skrive oppgaver:

1: Normale måltider på normale tider blir erstatta med "et når du kjeme på det, og har tid".

2: Målet om å ikkje eta så masse snop blir lagt på hyllå for ei stund.

3: Humøret går opp og ner i takt med kor mange ord eg får knotta ner på ein dag.

4. Du kan finna meg sittande på golvet på biblioteket med tjue bøker rundt meg, på jakt ette et brukbart sitat.

5. Gardinene e trukke for, så eg ikkje ska sjå det fina været ute, eventuelt bli frista te gå ut i regnet

6: Eg går tidlig heim fra sosiale settingar for å komma meg tidlig opp dagen ette.

7: Å laga mat e et kulinarisk forsøksprosjekt, i og med at eg aldri tar meg tid te handla.

8: Rommet mitt ser ut som biblioteket har spydd der inne.

Jepp. Det e oppgavesesong.

Ellers har det gått opp for meg at eg ikkje har langa tiå igjen i York, og det e på tide å få tatt bilde av alle tingå eg har tenkt at "det må eg ta bilde av før eg drar".

So....

River Ouse, kan ver ganske fin når hu vil.

Shoulder of Mutton, som me går forbi kver dag på vei te uni.

Har ikkje ete der ennå, men eg og Meaghan har som mål å

få gjort det neste veka.

Nightly BILE BEANS keep you healthy, bright eyed and slim.

Jepp.

She's got a ticket to ride

Eg har kjøpt billettar te heimreis. Like det dårlig. Ka skjedde med all den tiå som låg foran meg i september? Øve åtta månar har krympa te 23 dagar. Hmf.

Drive fremdeles og skrive på oppgavenesomaldritarslutt, og akkurat nå har eg besøk av Emelie, som budde på Limes før jul. Veldig veldig trivelig å sjå na igjen:) Akkurat som om hu aldri drog.

Eg får veldig masse kommentarar på at eg får så masse besøk "heila tiå". Ka kan eg sei? Eg e populær;)Emelie ankom ilag med et regn av Kex sjokolade.

For et par veker si hadde me Mission Week med CU. Den va slitsom og tidkrevande, men veldig vellykka. Me hadde stand på universitetet kver dag, og opplegg kver kveld. Open mike night, grillkveld og båtfest, for å nevna nåke. Morro:)

Katie, Lizzie,Beki,Stephen, Matt og Katie prøve seg på pyramide.

Abi og eg:)

Prosjekt lat-oss-ikkje-få-partyteltet-i-håve..

Alle i like Made (det va det me kalte opplegget) genserar...

Koss i all verden ska eg kunna dra fra denna gjengen? E det nåken som har tenkt på det kanskje?

Here I go again

Ette ei ekstra veka i Norge, og ei aldri så litå helg i London e eg nå tebake på plass i York. Her e det fullt kjør med oppgaveskriving og Mission Week med CU. I det heile tatt litt mer å gjer enn eg egentlig har tid te. Men det e godt å var her!

Fra lørdag te mandag va eg i London med Ida, Ragnhild, Rannveig og Else-Marie. Veldig veldig koselig å treffa jentene, og så fekk eg med meg to musikalar. FRYD! På lørdag tok me Arne med oss på Mamma Mia!(han visste nok ikkje heilt ka han gjekk te..), og på søndag gjekk eg og Ida på The Lion King. Begge to heilt topp på kver sin måte. Mamma Mia! e jo glede og hurra langt inn i sjelå, og Lion King kan ta pusten fra kem som helst. Vanvittig bra, rett og slett!

Mamma Mia!

Her i York e det vår og nesten sommar, og livet e travelt, men godt:)

Friends are friends for ever

Denna vekå har eg hatt besøk av Laura. STAS på alle mulige måtar!!Me har spelt TP (knuste Mary akkurat så grundig som va nødvendig), lekt i solå, skravla masse, hunge med Fran, spelt heidundrande kortspel og KOST oss i våren:) Her i York e det vår, nemlig. E litt rart å tenka på at når eg drar te Norge i mårå, ska eg og på ein måte tebake i tid og avslutta vinteren ein gang te. Men eg GLEDE meg likavel! Ska visa Anna Norge og Sauda og bare ha det kjekt. Dei andre jentene her i huset ska ikkje heim, men merke nok at di e litt misunnelige på meg;)

Fran, Laura og eg ute i våren:)

Jammen ser det ut for at eg blir nødt te ta nåken turar te Nederland i framtiå..

Vår og påskeliljer i York (Clifford's tower).

Anna e mer enn klar for ti dagar i Norge!

Hørrte eg påskeferie???? Hurraaaaa!

That don't impress me much..

I dag har eg jammen budd i England i seks månar. Det e litt rart. Syns igrunn det her går i fortaste laget. Eg ska jo snart flytta heim igjen, for fillen! Men jammen har eg det godt. Det e finfint å bu i England, sjøl om forskjellen te Norge faktisk e større enn eg va heilt forberedt på.

Engelskmenn og nordmenn e ganske forskjellige. Og e opptatt av veldig forskjellige ting. Mildt sagt. La meg nevna nåken eksempel på ting nordmenn har stålkontroll på, som engelskmenn e mer elle mindre blanke på:

• Vinter-OL. Eg gleda meg selvfølgelig vilt før OL begynte. Men va lettare frustrert fordi ingen brydde seg, og eg hadde ingen plass eg kunne få sett sendingane. Eg uttrykte min frustrasjon te ei venninna. Reaksjon: "Oh, are the olympics coming up now? Is it the winter olympics?" Seinare i samtalen: "The winter olympics are actually more fun than the normal olympics." Eg blei litt matt.


Beki, skjønn jenta, men har ikkje heilt roen på ka for slags OL som foregår i febuar..




• "Do they actually exist?" Detta har eg fortalt om før, men det kan ikkje gjentas for ofta. Eg har to venner her i England som ikkje va klar øve at reisdyr faktisk fins.


Sam, som aldri ska få glømma at han trudde reinsdyr va oppdikta.




• Håndball. Her ein dag prata eg med ei eg ikkje kjenne så godt, og hu spurte dei vanlige spørsmålå om Norge og koss det e der. Hu lurte bl.a. på ka typar sport Norge dreiv med. Eg fortalte at joda, me va flinke på ski og sånn, spelte ein del fotball..ja, og så e me ganske gode i håndball. Håndball? Det hadde hu aldri hørrt om. Ka i all verden va håndball? Viste seg at ingen av dei fira eg va på café med hadde hørrt om håndball. Så der satt eg da, og skulle plutselig forklara koss håndball går for seg. Mindre forberedt på den. Og når eg sa at det faktisk va ein del av sommar-OL, fekk di aldeles hakeslepp. Spar meg.

Mark og Meaghan, engelskmann og amerikaner.Begge heilt blanke på ka håndball e for nåke.

Det ska innrømmas at eg kan ikkje alle reglene i snooker, at eg ikkje syns sommar-OL e så kjekt som vinter-OL, og at mine kunnskaper om forskjellige typar øl e relativt begrensa. Men eg vett faktisk at det fins!

Her ein dag spurte ei av jentene meg om me hadde apar i Norge. Hu blei ledd av, stakkar.

Brighter days

På lørdag va smågruppå som eg e medledar for på tur te Scarborough. Me hadde ein knalldag med bibelstudier, bønn, lek på strandå, esler, frisbee, eggball (ja, nettopp!), vind og masse kakao/te/kaffi. Et av høgdepunktå på dagen va ein eldre herre som kom trippande bort te bordet vårt og spurte om han kunne få lov te å lysa opp dagen vår med ein liten vits. Det fekk han lov te:) Bra mann. Bra jenter. BRA dag.

Beki har kjøpt seg ein blid frisbee

Meaghan fekk lov å posera med min nyaste anskaffelse:

Ein eggball. Heilt fantastisk.

Gjengen ete lunsj på strandå.

Eggballen. Åh, så masse løye man kan ha med ein eggball!

Here comes the sun

Å du milde, snille, grenselause, så trøtt eg e!


Fredag for det som virke som masse mer enn halvaen veka si, fekk eg besøk av Tone Iren. Hu va her te onsdagen, da drog me te Norge begge to. Eg sko jo gifta vekk Ann Kristin, må veta. Og når eg kom tebake hit seint søndag kveld, venta Sara-Lise og Maria på meg. Med andre ord, ei god veka med usannsynlig masse morro, glitter og stas! Men jammen ligge eg litt ette med skulearbeidet,ja.

Nydeliga brudeparet :)

På turbuss og leke turistar med Sara-Lise

og Maria.

Deilig sol og vårfølelse

Me måtte jo prøva nåken hattar..;)

Denna syns me va spesielt kledelig.

Men så kom det ei lite fornøyd dama og sa me

ikkje fekk lov å ta bilder. Oh,well.

Dei to siste bildene e det Sara-Lise som har tatt. Eg og Tone Iren klarte å la var å ta et einaste bilde mens hu va her, det e jo igrunn heilt vilt.. Men det va stas og hurra å ha dokke her alle tre, jenter!

I could be brown, I could be blue, I could be violet sky.

Altså, normalt e det ikkje så veldig stress å var fargeblind. Bortsett fra at eg igrunn hadde syns det va litt stilig med flysertifikat (det får eg ikkje lov å ta), så e det jammen ganske lite det plage meg. Sortera perler e styr, når eg rydde i et kinasjakk ler folk av meg, plukka tyttebær i dårlig lys e mer enn bare litt utfordrande, eg tape i ligretto..men ellers går det nå stort sett greit.

Heilt te det plutselig blir frustrerande likavel.

Som for eksempel på fredag når Oddbjørg hadde lyst på chips. Skikkelig ubegripelig lyst på chips. Så lyst på chips at før eg og Meaghan kunne sjå film, måtte me stikka på Costcutter og kjøpa chips. Eg e (i forhold te engelskmenn) ganske kresen på chips. Det ska helst bare var salt. Te nøds pepper elle paprika, ein gang kvert jubelår ete eg Mexian Fiesta (og drømme meg tebake te weekend med Gnisten, men det e ein aen historie). Ost? Nei. Løk? På ingen måte. Den forbaska eddikken engelskmenn putte på alt? Spar min arme sjel! Så eg fant dei røde posane. Dei posane som inneholde chips med bare salt på. Nå ska det var sagt at den typen chips eg har slått meg på, blir av ein elle aen grunn ikkje solgt som ein stor pose chips. Neida. Bittesmå posar, og viss du vil, kan du kjøpa store posar med mange små inni. Dei små e på 25 gram kver, så du syns liksom ikkje du har begynt å eta før posen e tom. Så, i og med at eg hadde skrekkelig lyst på chips, gjekk eg for ein tolvpakning. Passe diger pose.. Men eg tenkte som så, at eg trengte jo ikkje eta alt på ein gang. Gjekk heim med fryd i sjelen. Me hadde romantisk komedie og chips. Livet va bra!

Heilt te eg åpna nevnte tolvpakning og plukka ut første posen. Den va rosa. Den skulle ikkje var rosa. Den skulle var rød. Eg blei lettare forvirra. Ved nærmare undersøkelsar viste det seg at det va røde, rosa, grønne og blå pakkar med chips oppi der. Når eg studerte posen grundig, fant eg nåken striper i andre fargar enn rød som fortalte at det va faktisk fira forskjellige typar chips oppi. Dei stripene hadde gått mitt fargesyn hus forbi. Fres. Der satt eg med tolv små pakkar chips, og bare tre av di va etande for meg. Dobbeltfres. Den rosa eg plukka opp først hadde den skjønne smaken av Prawn Cocktail. Yeeesh. Men eg tenkte eg sko var flink jenta og prøva, vertfall. Det blei med prøven. KOFFOR lage di chips med rekesmak? Det burde vore lover mot sånnt.

Her endte historien, trudde du. Neida.

På lørdag vaste eg meg ein tur ut te Monk's Cross (ca 25 min å gå) for å sjå om eg kunne finna ei luftmadrass. Det fant eg, og når eg gjekk forbi hyllene med chips, tenkte eg at eg kunne jo plukka med meg ein med salt. Siden det eg hadde igjen heima va fullstendig ubrukelig. Så eg tok med meg ein RØD sekspakning, sjekka at det ikkje va nåken andre fargar på posen, gjekk heim, åpna posen og plukka ut ein minipose. Den va blå. To små posar va røde, dei andre va blå (cheese and onion) og grønne (salt and vinegar). Ost, løk og eddik.

Gremmelse.

Nåken som har lyst på chips? Eg har! Tolv posar, for å var nøyaktig.

You've burned your breakfast so far.. things are goin' great!

Før Maggie reiste tebake te USA te jul, ga hu meg et oppdrag: Ta med Sam på Morrisons og handla mat. Og dokumentera, selvfølgelig.

Nå kan det passa med litt bakgrunnsinfo om Sam. Han e 18 år, bur heimafra for første gang og ete mindre og masse mer uregelmessig enn meg. Fullstendig avhengig av Starbucks, ane ikkje kossen man steike ein ferdigpizza (han fekk det rett og slett ikkje te..) og innte desember 2009 trudde han at reinsdyr va lika oppdikta som julenissen.

Needless to say, det va ein festlig handletur..

Handlelista må ein kver matvarehandlar med respekt for seg sjøl ha.

Akkurat rekkefølgen på denna e vel ikkje heilt tradisjonell, men..


Meaghan, ei av mine nye husvenninner, va med oss og lo av oss.
Ein viktig jobb, som hu utførte med stil.

Ferdig handla og meget stolt av seg sjøl. Han sammenligna

følelsen med første gang han klarte å knytta skoå..

Oppdrag utført!

Denna syns me bare va gøy pga navnet.

Moo Chocolate Creaminess. Det blir ikkje bedre.

Det hørre med te referatet at bortsett fra å var komplett udugelig te alle ting relatert te mat (og reinsdyr), e Sam ein meget trivelig kar som e skikkelig flink inkludera alle i samtalar og sosiale sammenhengar. Og han e absolutt ein kilde te underholdning for oss som ser på oss sjøl som voksne og erfarne. Sitat: "I'm at Morrisons, but I can't find you. I'm scared."

Start of something new

Siste avskjed for denna gang e overstått, Silke drog i dag. Så nå e alle dei tre jentene eg hang med den første vekå her i York vekke. Bare meg igjen, gitt. Egentlig litt deilig at det e gjort. I mårå begynne det nya semesteret, og eg ska prøva å følga den komplett uforståelige timeplanen min. Det gjelde å putta mest mulig info inn på ein plan, sånn at det ser ut som om eg ska gjer minst to ting på ein gang. Velkommen te universitetet. Planen e å dukka opp på det som ser mest sannsynlig ut, og sjå om nåken går laus på meg fordi eg ikkje va testede ein aen plass. Sånne planar går stort sett godt her i landet, for eg e utlending og blir tilgitt det mesta. Eg e nok bare litt treg, elle så har eg misforstått nåke. Ikkje for det, dei engelske studentane skjønne ingenting dei heller. Forskjellen ligge i at eg har lov å var dum. "Oh, you're an international? I see. Now, let me show you how this works."

Pirat-Silke, nå på vei tebake te Tyskland..

På fredag va eg med ein del av dei nye internasjonale te York Designer Outlet. Der har eg ikkje vore før. Tanken va "ka ska nå egentlig eg der å gjer?". Nå blei eg med mest for å anskaffa meg nåken nye venner. Funka greit det, men jammen hadde eg ganske rett i mistankane mine. Eg har aldri vore videre opptatt av dyre merker. Mange av navnå på butikkane sa meg null. Men eg trur nok at ei viss storesøster kunne trivdes ganske grundig der ute. Sikkert lika greit at me ikkje drog, tålmodigheten min hadde holdt te ca fem meter innforbi dørå.. Endte opp med å handla litt nye innslag te mitt raskt voksande arsenal av galskapsklær (irrgrønne lakksko og digre knallblå øyreringar..) og ein slikkepott (Le Creuset, einaste butikken eg såg og tenkte DER ska eg inn..). Designersjapper e bortkasta på meg.. Men nå har eg sånn slikkepott som mor og Liv Ingunn har:)

Time to say goodbye..

Jaha, så va det overstått. Omtrent alle dei internasjonale vennene mine har forlatt åstedet. Denna helgå har vore fylt med avskjed ette avskjed, masse tårer og løfter om å holda kontakten. Tre av dei fira jentene eg har budd med har reist, så nå e det bare meg og Mary igjen. Me får nye bufeller sånn i mårå ein gang. E ikkje heilt sikker på ka eg syns om det. Ville heller beholdt dei eg hadde. Men, sånn e det nå bare. Emelie reiste på fredag, og Elisabeth i dag. Dei første vennene eg fekk her i York, trygt tebake i Sverige. Og her sitte eg, i et så godt som tomt hus og e gla for at eg ska i kjørkå om ein time. Ellers hadde eg gått på veggene.

Maggie, som drog før jul, og Emelie, som eg fulgte te toget på fredag.

Jada, grining i full offentlighet miste aldri sjarmen..

Dei fira jentene eg har budd med si september. Anne, Laura, Mary og Bianca.

Laura, som budde på rom 3.Hu e verdens herligste "dutchie",
og har lovt å komma tebake på besøk.

På pluss-siå e det vilt kor masse ting og tang som regne ner øve ein stakkar når alle ska pakka og du blir igjen. Så nå har eg mer enn nok av både dyner og puter, eg har fått meg klokkeradio og leselampe, julestjerna i vinduet (aldeles utenom sesong, men eg kan jo ikkje bare hiva na heller! Eg fekk na jo av Laura! Kjeme uansett te å ha tatt kverken på stakkaren innen januar e omme..), masse mat, snop og tegnestifter. Når eg ska flytta, hive eg alt øve på Mary. Grei ordning.

Blame it on the weatherman

Dear Students

In view of the severe weather conditions, if anyone is unable to travel to the University to submit work for assessment, the Faculty will accept work by post.

--Detta e konsekvensen av et par centimeter snø i England.. Eg leste mailen, kikka ut vinduet og tenkte "hjelpe meg..". Ute va det grått, litt regn i luftå og slaps. Severe weather. Jammen va det godt eg allerede hadde levert oppgavå mi, for neimen om eg hadde kommt meg te universitetet i det været.

Nå for tiå kan me skylda alt på "severe weather". Forsinka fly og kansellerte tog (velkommen te min verden), for seint leverte oppgaver, fulle kinosalar, våte sko, dårlig humør..

Så eg har bestemt meg for å sei at grunnen te at det har gått så lenge si sist eg blogga e severe weather. Trenge ikkje bedre forklaring enn det.

Ellers e livet stort sett fint. Glede meg te tirsdag ettemiddag, når eksamen e overstått, men ska ikkje klaga så voldsomt. I detta været ska me visst var gla me overleve;)

Snø i England e ein opplevelse. Eg trur ikkje di vett ka snømåker e for nåke. Når eg kom tebake te Limes, va heile plassen dekka av våt snø. Her og der låg det klattar med sand, som selvfølgelig ikkje hadde gjort aent enn å synka ner i snøen. Einaste plassen det va bart va utforbi hus nummer 1 te 4. Silke (herlige Silke) hadde tatt affære. Hu fant seg ein spade og fekk ut litt aggresjon. Alle fortau va fulle av slaps, og folk slingra rundt som lettare berusa pingvinar. Heilt blanke på ka man ska ta seg te viss det kjeme nåke kvitt fra oven.

Men me kan vel ikkje klandra di. Det e jo severe weather, tross alt.

Severe weather i Norge. Eller vinter, som eg like å kalla det.