søndag 23. september 2012

This one's for you

Javel, Nilsen, eg rekne med du huske ein aften eg holdt på å ta
kverken på meg sjøl med halvårgangsjulebrus på hyttetrappå?
Den kvelden spurte du kor høgt Finnøy sitt høgaste punkt e.
Eg måtte med skam innrømma at ikkje bare va eg clueless på området,
eg hadde ikkje ein gang vore der. Men eg lovte å gjer nåke med det.

Og i går, vettu. Då. Då va Finnøy sitt høgaste punkt oppå Vestbøvarden,
det hette Oddbjørg og va på det tidspunktet ca 154,78 m (pluss høyden på
varden, forresten, og den e vel rundt to meter den óg). I dag e ikkje eg der,
så då e det 153 m, ifølge Toppomania, som eg nettopp har sjekka.


Elisabeth insisterte på at eg måtte oppå varden. Eg har høydeskrekk,
den toskete varden e smalare i bånn enn på toppen
(stas å klatra når du ikkje ser dine egne føter) og eg hadde ei av mine aller
mest tynnslitte bukser på meg (eg venta bare på et ritsjjjj).
Det kunne skjært seg på ca 150 punkt.
Men ka gjer eg ikkje?


Nåke skjelven, og meget bekymra for
nedstigingå, men, nevertheless,
på toppen av holmen.

Rannveig, det gler meg å kunna meddela at halvparten av Team Tull har bestege
Vestbøvarden, Finnøy sitt høgaste punkt. Og kom fra det med helså.
(Veldig) tidlig bursdagspresang te deg!
Ja, må hon leva!
Elle nåke.

3 kommentarer:

Olaug sa...

Strålande dag, og praktfull "bestigning"

Ingunn sa...

Fantastisk farge på den himmelen bak. Kanskje du kan ta sommarjobb som Finnøys nye attraksjon? Passa veldig fint på toppen der. :-)
Ha ein flott haust.

Rannveig sa...

Oddbjørg, gamle ørn, detta var jo heilt fantastisk! Verkeleg stolt av deg som kom HEILT OPP DIT! Og sjølvsagt beæra over å få eit blogginnlegg dedikert til meg <3 Så vakkert det er der. Eg foreslår at me prøver å få også den andre halvparten av Team Tull opp dit ein gong. Eg lovar å ta på meg ei tynnslitt buksa, så kan me skratta og le når den ryk. Topp stemning!