tirsdag 16. oktober 2012

Standing calmly at the crossroads...

...not so much.


Her kjeme a blast from te past: Mitt første blogginnlegg, som eg måtte
redigera pga at nåken blei sinte på meg. Fra september 2009:

Kjenne eg igrunn e passe stressa nå. Og, forresten: Viss du nåken gang blir bedt om å putta heile livet ditt inn på 20kg, var forberedt på at det ikkje e verdens enklaste oppgava.
Eg hadde pakka klenå mine, og da va igrunn kvoten brukt opp. Kem trenge vel tannkost eller linsevæska? Nåken bilder å henga på veggene? Sko? Jakkar? Neeeei...
Eg må nok gå gjennom den kofferten ein gang te, ja.
For dei som fremdeles lure på kor York e hen (eg har brukt sommaren på å prøva å forklara kor det ligge hen på englandskartet: "Viss London e der og Newcastle der, så e York her." Ikkje alltid ein suksess....), eg fant et kart:


Og akkurat her plasserte eg det kartet,
men så va det nåken som hadde opphavsretten
som ikkje likte det....
Fy, Oddbjørg.
Men nå e det vekke, og du får bare
prøva å forestilla deg det...


York ligge rett ner fra Newcastle, sånn ca.
Her ser det riktignok ut som om Storbritannia e ørken, og Erins grønne ø e, indeed, grønn. Men eg e ganske sikker på at det regne lika masse i York som på vestlandet. Men det ska var sol på søndag, seie yr. Eg har bestemt meg for å stola på yr. Kjenne at litt sol på nervene hadde vore bra.

Okei, neste gang eg skrive e eg i York! Og når eg skreiv det, vokste sommarfuglane i magen te nåke tilnærma måker..

6 kommentarer:

Beate sa...

Blogg?!?! Så skoi!
Eg glede meg te fortsettelsen! =)

Siri sa...

hurra for blogg!!
og god tur over vatnet, gledar meg til å lese her inne om korleis du har det der borte :)

Villemo sa...

Det er i sånne situasjoner det er ok å kjenne noen som arbeider i SAS, jeg fikk med meg over 10kg ekstra når jeg flyttet uten å betale en krone :P Weee!

Eli Marie sa...

Håpe du har det bra så langt der borte!! :) Her regne me omtrent bort.. men det va jo ikke noe nytt..

Oddbjørg sa...

Så kjekt med så mange lesarar;)
Eg har det så fint, så. Nå ordne ting seg på rekka og rad, så eg klage ikkje:)

Anita Friestad sa...

Så artig å se bloggen din:-) Så morsomt å lese det du skriver, nesten som å høre deg prate hehe:-) Kos deg! Bless!

Klem Anita