You've burned your breakfast so far.. things are goin' great!

Før Maggie reiste tebake te USA te jul, ga hu meg et oppdrag: Ta med Sam på Morrisons og handla mat. Og dokumentera, selvfølgelig.

Nå kan det passa med litt bakgrunnsinfo om Sam. Han e 18 år, bur heimafra for første gang og ete mindre og masse mer uregelmessig enn meg. Fullstendig avhengig av Starbucks, ane ikkje kossen man steike ein ferdigpizza (han fekk det rett og slett ikkje te..) og innte desember 2009 trudde han at reinsdyr va lika oppdikta som julenissen.

Needless to say, det va ein festlig handletur..

Handlelista må ein kver matvarehandlar med respekt for seg sjøl ha.

Akkurat rekkefølgen på denna e vel ikkje heilt tradisjonell, men..


Meaghan, ei av mine nye husvenninner, va med oss og lo av oss.
Ein viktig jobb, som hu utførte med stil.

Ferdig handla og meget stolt av seg sjøl. Han sammenligna

følelsen med første gang han klarte å knytta skoå..

Oppdrag utført!

Denna syns me bare va gøy pga navnet.

Moo Chocolate Creaminess. Det blir ikkje bedre.

Det hørre med te referatet at bortsett fra å var komplett udugelig te alle ting relatert te mat (og reinsdyr), e Sam ein meget trivelig kar som e skikkelig flink inkludera alle i samtalar og sosiale sammenhengar. Og han e absolutt ein kilde te underholdning for oss som ser på oss sjøl som voksne og erfarne. Sitat: "I'm at Morrisons, but I can't find you. I'm scared."

Start of something new

Siste avskjed for denna gang e overstått, Silke drog i dag. Så nå e alle dei tre jentene eg hang med den første vekå her i York vekke. Bare meg igjen, gitt. Egentlig litt deilig at det e gjort. I mårå begynne det nya semesteret, og eg ska prøva å følga den komplett uforståelige timeplanen min. Det gjelde å putta mest mulig info inn på ein plan, sånn at det ser ut som om eg ska gjer minst to ting på ein gang. Velkommen te universitetet. Planen e å dukka opp på det som ser mest sannsynlig ut, og sjå om nåken går laus på meg fordi eg ikkje va testede ein aen plass. Sånne planar går stort sett godt her i landet, for eg e utlending og blir tilgitt det mesta. Eg e nok bare litt treg, elle så har eg misforstått nåke. Ikkje for det, dei engelske studentane skjønne ingenting dei heller. Forskjellen ligge i at eg har lov å var dum. "Oh, you're an international? I see. Now, let me show you how this works."

Pirat-Silke, nå på vei tebake te Tyskland..

På fredag va eg med ein del av dei nye internasjonale te York Designer Outlet. Der har eg ikkje vore før. Tanken va "ka ska nå egentlig eg der å gjer?". Nå blei eg med mest for å anskaffa meg nåken nye venner. Funka greit det, men jammen hadde eg ganske rett i mistankane mine. Eg har aldri vore videre opptatt av dyre merker. Mange av navnå på butikkane sa meg null. Men eg trur nok at ei viss storesøster kunne trivdes ganske grundig der ute. Sikkert lika greit at me ikkje drog, tålmodigheten min hadde holdt te ca fem meter innforbi dørå.. Endte opp med å handla litt nye innslag te mitt raskt voksande arsenal av galskapsklær (irrgrønne lakksko og digre knallblå øyreringar..) og ein slikkepott (Le Creuset, einaste butikken eg såg og tenkte DER ska eg inn..). Designersjapper e bortkasta på meg.. Men nå har eg sånn slikkepott som mor og Liv Ingunn har:)

Time to say goodbye..

Jaha, så va det overstått. Omtrent alle dei internasjonale vennene mine har forlatt åstedet. Denna helgå har vore fylt med avskjed ette avskjed, masse tårer og løfter om å holda kontakten. Tre av dei fira jentene eg har budd med har reist, så nå e det bare meg og Mary igjen. Me får nye bufeller sånn i mårå ein gang. E ikkje heilt sikker på ka eg syns om det. Ville heller beholdt dei eg hadde. Men, sånn e det nå bare. Emelie reiste på fredag, og Elisabeth i dag. Dei første vennene eg fekk her i York, trygt tebake i Sverige. Og her sitte eg, i et så godt som tomt hus og e gla for at eg ska i kjørkå om ein time. Ellers hadde eg gått på veggene.

Maggie, som drog før jul, og Emelie, som eg fulgte te toget på fredag.

Jada, grining i full offentlighet miste aldri sjarmen..

Dei fira jentene eg har budd med si september. Anne, Laura, Mary og Bianca.

Laura, som budde på rom 3.Hu e verdens herligste "dutchie",
og har lovt å komma tebake på besøk.

På pluss-siå e det vilt kor masse ting og tang som regne ner øve ein stakkar når alle ska pakka og du blir igjen. Så nå har eg mer enn nok av både dyner og puter, eg har fått meg klokkeradio og leselampe, julestjerna i vinduet (aldeles utenom sesong, men eg kan jo ikkje bare hiva na heller! Eg fekk na jo av Laura! Kjeme uansett te å ha tatt kverken på stakkaren innen januar e omme..), masse mat, snop og tegnestifter. Når eg ska flytta, hive eg alt øve på Mary. Grei ordning.

Blame it on the weatherman

Dear Students

In view of the severe weather conditions, if anyone is unable to travel to the University to submit work for assessment, the Faculty will accept work by post.

--Detta e konsekvensen av et par centimeter snø i England.. Eg leste mailen, kikka ut vinduet og tenkte "hjelpe meg..". Ute va det grått, litt regn i luftå og slaps. Severe weather. Jammen va det godt eg allerede hadde levert oppgavå mi, for neimen om eg hadde kommt meg te universitetet i det været.

Nå for tiå kan me skylda alt på "severe weather". Forsinka fly og kansellerte tog (velkommen te min verden), for seint leverte oppgaver, fulle kinosalar, våte sko, dårlig humør..

Så eg har bestemt meg for å sei at grunnen te at det har gått så lenge si sist eg blogga e severe weather. Trenge ikkje bedre forklaring enn det.

Ellers e livet stort sett fint. Glede meg te tirsdag ettemiddag, når eksamen e overstått, men ska ikkje klaga så voldsomt. I detta været ska me visst var gla me overleve;)

Snø i England e ein opplevelse. Eg trur ikkje di vett ka snømåker e for nåke. Når eg kom tebake te Limes, va heile plassen dekka av våt snø. Her og der låg det klattar med sand, som selvfølgelig ikkje hadde gjort aent enn å synka ner i snøen. Einaste plassen det va bart va utforbi hus nummer 1 te 4. Silke (herlige Silke) hadde tatt affære. Hu fant seg ein spade og fekk ut litt aggresjon. Alle fortau va fulle av slaps, og folk slingra rundt som lettare berusa pingvinar. Heilt blanke på ka man ska ta seg te viss det kjeme nåke kvitt fra oven.

Men me kan vel ikkje klandra di. Det e jo severe weather, tross alt.

Severe weather i Norge. Eller vinter, som eg like å kalla det.

Kvelden før kvelden

Det e stille i Søndenåhaugen 29. Alle har lagt seg, dei voksne slitne ette å ha kava med å få alt i stand te jul, ungane med forventningå kriblande i kroppen. I mårå e det jul! "Visste du det, Moster Oddbjørg, at i mårå e det jul?" Joda, eg visste det. Og nå e det klart. Nå kan julå bare komma. Eg må bare dela ein sangtekst først.
Ein av mange salighetsting her i verden e sangtekster og fine melodiar. Denna her har eg rappa fra Jul i Blåfjell, overhodet uten tillatelse.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
En stund med stille ro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Vi sitter ved vårt bord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Og himmelen er blå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal bli renere enn nå.

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Vi har det varmt og godt.
Vi tenner et lys og takker for livet,
og for alt som vi har fått.
Vi tenner et lys og takker for livet,
og for alt som vi har fått.


Einaste så mangle i den sangen e Jesus. Så da må eg legga te et vers fra ein aen sang og,sånn at eg får med ka julå i bunn og grunn handle om:

I det stille til de små bringer Jesus håp og fred.
Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned.
Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom.
Evig er han her tilstede. Nå står grav og krybbe tom.

God jul.

Joy to the world!

EG HAR FÅTT IGJEN PCEN MIN!!!!

Og kan nå skriva så mange åar og æar og øar som eg bare vil! Måtte bare skifta tastaturet tebake te norsk først, reparasjonsfyren hadde endra littegrann. Men det e GLEDE og fryd i heimen! Eg har ikkje mista verken bilder eller filmar, og livet e godt. I dag har eg levert tre oppgaver. Gjorde det lenge før fristen, for da kan eg bruka dei siste dagane i York før jul på kjekkare ting. Juleshopping, lunsj med venner, julekortskriving etc. Einaste e at eg må sei hadet te dei av vennene min som ikkje kjeme tebake ette jul. Det e mindre trivelig. It's a cryfest, som Emelie så fint seie. Første tårene kom i dag ette lunsj. Ka ska nå folk ta bare ett semester for? Fullstendig uforståelig. Men me ska gjer det mesta ut av dei neste dagane! Her ska det bli avskjed med STIL.

Og så har eg jo for all del venner som ska var her heile året. Og siden eg trenge ein disk med et sånnt festlig opplastingsprogram for å få putta dei nye bildene mine inn på pcen (og den disken e i Noreg, mitt Noreg), ska eg jammen putta inn nåken bilder av sånne venner:

Beki (akkurat her litt kald, men ellers herlig), Abi (med stripete genser, aldeles skjønn) og Matt (ser ut som han tenke på å stupa, og det gjer han sikkert og..)

Chrissy og Katie (alle har kallenavn i detta landet...), glajenter.

Matt, Scott, Andy og Phil. Villaste gjengen..

Anna, som teipe fast sykkellyktå si med blank teip og bruke refleks i mengder. Fryd!

Og ellers masse andre kjekke folk. Så eg ska alltids klara meg:)

There were birds in the sky

I dag e huset tomt, alle har reist te Manchester paa julemarked. Eg e heima for aa laga murstein og faa orden paa rom og heim. Og Laura (fantastiske Laura) har laant meg pcen sin.
Saa i dag kan eg hoerra paa musikk, sjekka mail og blogga uten aa maatta gaa te universitetet:)

Daa passe det jo greit aa innvia alle interesserte i tirsdagens eventyr. Daa skulka Maggie, Molly og eg skulen (bare et ubrukelig seminar, mor) og drog te Chatsworth. Me tok tog fra York via Sheffield te Chesterfield, venta litt der og tok buss videre te Baslow. Utrulig kos busstur gjennom Postman Pat-landskap og med selskap av omtrent 20 pensjonistar (me trakk ner gjennomsnittsalderen rimelig grundig..). Fra Baslow gjekk me oeve markene mellom digre eldgamle tre, sauer og fasanar og opp te Chatsworth. For dei som ikkje har innsideinfo e Chatsworth heimen te hertugen og hertuginnaa av Devonshire, og det blei brukt som Pemberley i den nyaste filmatiseringaa av Stolthet og Fordom. Sistnevnte e selvfoelgelig hovedgrunnen te at me ville sjaa plassen... Fantastisk flott bygg (me kjente igjen flere rom fra filmen, exitement!) med diger skjoenn hage. Ein nydelig dag med frisk luft, bevegelse og masse masse bilder tatt.

Bildene faar eg dela paa et seinare tidspunkt, ein av gledene med aa var pclaus e at eg maa bare la bildene bli fint inni kameraet.

Men eg stjal et bilde fra ein aen plass, pluss et par fra bloggen te Maggie, saa dokke kan faa et inntrykk, vertfall:

Venting paa markedet i Chesterfield

Kostymeproeving. Maatte jo proeva oss som adelige;) Eg e hushjelp akkurat her, best eg holde meg paa min rette plass..

Passe nydelig plass..



For dei som maatte ha lyst te aa be for at eg snart ska faa pcen min igjen (fortrinnsvis ilag med bildene og filmane mine..), e det veldig lov. Livet e blitt hakket mer komplisert ette at an tok kveld. Oppgaveskriving paa skulepcar e stress..