Every day would be the first day of spring

Forrige søndag, den 13. februar, fant eg snøklokker i hagen. Eg blei så GLA!

Nå i vekå kom det snø igjen, men snøklokker lar seg ikkje stoppa av sånne småting. Me like:)

Det blir vår i år og, folkens!

Colors of the wind

Det blåse. Nåke så aldeles. Eg e egentlig gla i vind. Eg like å gå ute når det blåse. Men denna vinden e i kaldaste laget. Den typen som trenge gjennom fira lag med kler og true med å skrella huden av deg. Det e så det e ein fryd å gå vakt. Og klesstativet utenfor ståvevinduet mitt snurre rundt, rundt, rundt så det e te å bli svimmel av. Alt knirke og røre på seg, vrikke og danse. I sånn vind fekk eg visa fram Finnøy (jaja, byggefeltet på Judaberg, vertfall) te Solbakkens på søndag.

Så mange gjester på ein gang har eg ikkje hatt her på berget før. Det gjekk fint det, me trødde inn og fekk lukka dørå;) "Men det va litt lite her", sa Kristin. Samma det. Me fekk både ete morsdagskaka, skravla, gått tur te nærmaste brukbare lekeplass og ete middag. Trenge ikkje mer plass for å få te det:)

Solbakkens på Judaberg.

Søstre ute i den store blesten.

Hurra for familiebesøk! :)

Honey, I'm home

Clioen reiste med Viking te Forus. Eg reiste med Kolumbus te Sauda.

Vettkje koss véret e på Forus, men i Sauda e det snø og slaps te opponna armhålene.

Det e finfint å var heima, og eg syns i grunn det e kjekt med snø. Det blir litt lenge for meg med regn og bare marker i månavis. Åttendeklassingane trudde eg va heilsprø når di såg kor entusiastisk eg blei ein dag det snødde litt. Kan ikkje for det. Eg elske når det snør:)

Men jammen blir det deilig med vår og. Snøklokker. Hestehov. Sol. Sommardekk.

Og ette våren kjeme sommaren. Med ferie.

Lykke.

Et lide bilede frå ein dag det va sommar. Eg hadde kamera og ein bil som gjekk.

Fantastisk vidunderlige Toyotabil.

On a day like today

Nåken dagar hadde det vore lurare å bare la var å stå opp. I dag tidlig heiv eg nesten et halvt brød fordi det øve nattå hadde bestemt seg for å slutta å var et brød og heller starta karriere som biologisk forsøksprosjekt. Med det enkla resultat at dagens nista blei av ein heller redusert type. Eg måtte skrapa bilen både utvendig og innvendig. Ungane hadde fri i går, så då fekk di ikkje tatt ut mandagsoppførselen. Di tok det igjen i dag.
I det heile tatt: Fres.
Men det VA sol i dag. Og det redda heile dagen. Ellers kan det var eg hadde gått av hengslene..


Det va sol på søndag og. Ei stund iallefall. Då hadde eg ein halvtime der eg surra rundt og tok bilder. Nåken normale landskapsbilder. Nåken mindre normale tankebilder.
Ka du tenke når du ser det bildet her, vett eg ikkje. Mulig du bare lure på ka vitsen med å ta det va. Kjenne at eg ikkje bryr meg. Muligheten te å vasa rundt og ta rare bilder av og te e nåke av det som får meg gjennom dagar som i dag.
Takk, Gud, for oppholdsvær!

A comfort that helps me sleep tonight

Vett du ka som e stress? Halvårsvurderingar.
Eg skjønne så godt at det e supert for foreldre å få di. Eg e heilt med på at det e bra for elevane å få veta kor di står, og ka di må gjer for å komma seg videre. Men vett du ka som e stress? Halvårsvurderingar.


Vett du ka som e kjekt? Eg har kjøpt billettar te England i vinterferien! Fryd!
Glede meg veldig te å treffa alle vennene mine, drikka kakao på Starbucks og rett og slett bare surra rundt i gatene i York.

Nåke aent som e kjekt: På det bittelilla bildet i midten der,e Emelie. Me skravla på skype i kveld. Det var stas, det!

Vett du ka som e fine greier? Å var ferdige med halvårsvurderingar.I natt ska eg sova skikkelig godt, har eg tenkt.

It's my life

To ting om meg: Eg elske musikk, og eg hive sjelden nåke.

Eg fant igjen et ark eg noterte på for nåken år si når eg tok ein av dei mange mer og mindre dumme testane man kan ta på nett. Denna fekk eg på mail av ei venninna, og an gjekk ut på at eg sko setta pcen te å spela musikken min i tilfeldig rekkefølge, og så skriva ner dei 16 første sangane som kom. Dei sangane sko då var soundtracket te livet mitt.

Her e resultatet:

Opening credits: Lov Jesu navn og herredom - Sigvart Dagsland

Waking up: Sur som rognebær - Hellbillies

First day in school: I believe in you and me - Whitney Houston

Breaking up: Hooked on a feeling - Vonda Shepard

Prom: I guess that's why they call it the blues - Elton John

Life: Angel - Sarah McLachlan

Making babies: When the world was mine - Ronan Keating

Mental breakdown: Birthright - AHA

Driving: Hummerteiner og krabbefelt - Øystein Sunde

Flashback: The Rose - Westlife

Getting back toghether: Pure Shores - All Saints

Birth of a child: Oh holy night - Mariah Carey

Final battle: Matpakkespisevise - Knutsen og Ludvigsen

Death Scene: The living years - Mike and the Mechanics

Funeral song: Blessed assurance - Third Day

End Credits: Vårvindar friska - Sissel Kyrkjebø

Kanskje ikkje akkurat dei sangane eg hadde valgt sjøl viss eg nå sko setta musikk te livet mitt, men eg må jo sei at nåken av di e ganske velplasserte ;)

Viss du sko velga ein sang som måtte var med på ditt soundtrack, ka for ein sko det vore?

Happy new year

I slutten av juleferien såg eg ein del på Ally McBeal. Den gjengen får sagt masse dumt, men i ein episode sa John Cage nåke eg hengte meg opp i. Han meinte på at når du tenke tebake på et år, viss du da ikkje får tårer i auene av enten glede eller sorg, kan du sjå på året som bortkasta.

2010? Ikkje bortkasta.

12 fantastiske minner fra 2010:

• Påske heima i Sauda med besøk av Anna.


• To slag bursdagskubb i Sneath's Park.
  
• Matvarehandling med Sam.


• Første gang eg framførte "Sjå på han!" med Finnøy Kyrkjekor.


• Overraskelses 17. mai- fest med verdens beste smågruppa.


• Besøk av Laura i York.
  
• Eurovision party hos Abi. Legendarisk.


• Tur te Lake District med Anna


• Besøk på Katthult med mor og Berit.
  
• Tur te York med mor og Marta Brit.


• Besøk av Marte på Judaberg.


• Første (og einaste) gangen me vant pub quiz på The Last Drop Inn.

Eg kunne ha fortsatt i lange tider. Men det som eg ser når eg ser tebake på 2010, e at dei øyeblikkå som va aller best, det va dei eg tilbragte i lag med gode venner og familie. Overraskande? Nei. Men eg slite ikkje med å få tårer i auene når eg tenke på 2010.

Den dagen eg ENDELIG slo Meaghan i Bananagrams. Høydare!

Viss 2011 blir halvparten så bra, trur eg eg ska var godt fornøyd.

Godt nyttår, folks!