Only a fool

Denna va det ei av facebook- vennene mine som la ut i dag.
Eg stjal an, for eg følte meg truffen.
I dag e eg ein av dei som motbevise at folk ikkje kan bli dummare.

I flere dagar har eg blitt mint om at eg ska sjekka flytidene på Spaniaturen, for å finna ut om eg kan ta flybussen, eller om eg faktisk må kjøra. Og eg har tenkt at "jada, jada, eg SKA sjekka, men eg har jo billettar, og alt e på stell. Ikkje stress." Så i dag, endelig, sjekka eg. Ser ut for at eg må kjøra. Men så sveipa blikket nerøve det som står med litå skrift,og traff den delen om gyldig identifikasjon.
Du vett det øyeblikket der du bare slutte å pusta, alle muskler stivne
og alarmklokkene i håve hyle i protest.
Jepp. Der har eg vore i dag.

Eg ska te Spania. På lørdag. Og passet mitt, som eg trenge for å faktisk komma meg te Spania, det har eg i Sauda. For det syns eg va lurt, nemlig. Eg blir så SINNA!

Nå har eg heldigvis ei mor som kan ordna alt, så eg ska få passet mitt i mårå.
Men det burde ikkje vore nødvendig! Argh. Lærar-alzheimers eller ikkje, detta blir for dumt.
FRES!

Sånn. Nå har eg fått ut litt frustrasjon, og kan kanskje få gjort litt mer fornuftige ting.
Det hjelpe lite å hissa seg opp, nemlig... Hmf.