onsdag 26. oktober 2011

Sitting on top of the world

Hausten e her igjen, jammen! Og når det e haust, då kjenne eg at eg må te fjells.
Fekk meg nåken fine turar når eg va heima, den første te Slettedalen med mor.
Haustsol og klar, klar luft, boller og kakao, gode samtalar og fargesprakande myrer.
Et par dagar ettepå halte Marte meg opp på Hellandsnuten. Der har eg aldri vore før,
og eg har vel gått toppturar på bedre dagsform, men opp kom eg! Og der oppe va
det fritt, kaldt og herlig! Marte va tålmodigheten sjøl, og me fekk prata masse,
oppdatert kverandre om liv og leven og ledd te me (iallefall eg) kjente det godt i magen.
Og så fekk me nyta utsikten, og den va ikkje te kimsa av!
Eg like Hellandsnuten, eg :) Og når me kom ner igjen vanka det først kakao og så heimelaga pizza.
Hurra for haustlivet!



Klar haustdag i Slettedalen.

Jammen e det passe fint i detta landet vårt.
Og aller finast e det igrunn i Ryfylke.

Marte e godt fornøyd med å ha fått undertegna
 opp på Hellandsnuten (og i le bak varden..)

Eg hadde selvfølgelig glømt hua (urutinert, Drarvik!)
Men eg fekk låna, og så fekk Marte låna mine pulsvarmarar.
Grei deal!

Ska innrømma at eg va mest opptatt av utsikten ner mot Hylsstråndå.

Men jammen va det ganske fint utøve og!


Me skreiv oss i bokå, så nå e det dokumentert, blått på kvitt:
Oddbjørg har vore på Hellandsnuten.



1 kommentar:

Olaug sa...

Hurra for Ryfylke-naturen.
Godt for kropp og sjel.