(enormt godt, by the way). Eg merka at det gjorde vondt i tennene oppe
på høgre sia når eg drakk. Det va jo irriterande, tenkte eg.
Neste dag va det verre, så eg sneik meg inn te tannlegen og tok seks-åtta
bilder av ei tann (overivrig brekningsrefleks), bare for å finna ut at det va ikkje nåke gale.
Ikkje som viste på bilder, vertfall. Så eg tygde bare på ei sia og drakk minst mulig
ei stund. Juleferien kom, eg va hos tannlegen igjen (enten blir det verre =rotfylling,
eller så blir det bedre), og julemiddagar og -dessertar mista ein stor del av sjarmen.
I dag e det åtta veker si den kvelden hos Kristin og Fredrik.
Eg har lært meg å leva med det som tannlegen fint kalte provosert tannverk.
Eg ete minst mulig kalde ting. Eg puste med munnen igjen når det e kaldt
(prøv det, du, på skøyter i minusgrader, eller på vei opp ein bratt bakke).
Eg ignorere at det gjere vondt når eg synge i kjørkå (der e det ikkje enormt varmt alltid),
og innte for ei stund si drakk eg minst mulig.
Det resulterte i masse skallebank og ganske redusert humør.
Så nå drikke eg med sugerøyr. Vatn, melk, saft, brus, you name it.
Eg har vannflasker med sugerøyr med meg på jobb, på kurs og når eg ska ut og synga.
Får ein del rare blikk, kan du sei. Det e visst ikkje heilt normalt at 27-åringar
har med seg sugerøyr øvealt.
Men livskvaliteten har tatt et steg opp.
Det e det som betyr nåke for meg.
All denna happyfeelingen på grunn av min enorme adapsjonsevne te tross,
eg e LEI av å ha vondt i tennene. Det kan godt gi seg nå!
 |
| Ein femteklassing tok bilde av meg, sist torsdag på isen. Lite visste hu ka det kosta å glisa rundt med åpen munn når det va så forbaska kaldt.... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar