Because I got high

Bokstavelig talt. Minn meg på at neste gang eg tar paralgin forte, ska eg var så godt som død først. Forresten, eg trur eg huske det sjøl.

Men nå gidde eg ikkje skriva mer om å var sjuk, smårusa og på ufrivillig ferie.

I dag va eg på jobb, nemlig! Og det tenkte eg at eg sko fortsetta med ei stund. Fram te jul eller så. Det e lov å be om at kroppen min e enig i det målet.

Ellers har eg i dag et grundig behov for å få tatt knekken på ei seigliva myta: At alle lærarar e tekniske idiotar. For jentå kan hu, nemlig!

Anlegget mitt har vore nede for telling ei stund. Eg har ikkje hatt overskudd te gjer nåke med det. Men på mandag skrudde eg opp heile rakleverket og, hold deg fast, FIKSA det. Hah. Den berømmelige tekniske hjernevasken alle lærarstudentar visstnok går gjennom beit ikkje på meg, nei! Dobbelt hah. Og best av alt: Nå kan eg hørra på cdane mine igjen.

Spotify e vel og bra, men nåken hyllemeter med god gammal musikk, DET e ein salighetsting.

Vinteren e på vei. Eg kjenne det på kulden, eg ser det på bakken og på trenå. Eg kjenne luktå av frost og snø. Og når det ellers e heilt stille rundt meg, då hørre eg den klare sølvtonen i luftå som heilt tydelig seie fra: Nå kjeme vinteren. Eg e klar.

E du?

It's October again

Faktisk e det snart november. Men ennå nåken dagar kan eg hørra på Bethany Joy Galeotti synga at "it's October again. The leaves are coming down."

Oktober,ja. Sjukemelding. Høstferie. Flotte høstfargar. Gode venner. Snø.

Finn to feil.

Den derre sjukemeldingå e jammen blitt lengre enn eg hadde sett for meg. Tenkte liksom eg sko var klar som et egg, frisk som ein fisk og alle andre mulige klisjéar ette høstferien. Sånn gjekk det ikkje. I dag e det tre veker si sist eg va på jobb. Før eg kjeme igang igjen e det gått fira. Og eg har gått på veggene, men det e ein aen historie.

Og så va det snøen. Umulig å komma utenom snøen. Eg våkna alt for tidlig ein morning i forrige veka, og måtte bare droppa å legga meg te sova igjen. Lyset va feil. Eg måtte få på meg brillene og masa meg bort te vinduet for å få konstatert at det va ikkje lyset som va feil. Det va meg som tok feil. Det e klart det skulle var sånnt "det snør ute-lys"! For det snødde jo. Null mer søvn.
Her ein kveld skulle eg ein tur ut. På vei ner te garasjen knirka snøen onna vinterskonå, det va snø på garasjetaket og lys i trekket i Svandalen.
Oktober, da liksom!

Men ein ting skjedde på rett tid i år og: Den 28. oktober, altså i dag, har mor bursdag.
Gratulera med dagen, mor!


Andre ting som gjekk som det sko:

Det va flotte høstfargar i Hylsfjorden og ellers rundtomkring.

Eg knakk ikkje nakken eller andre vitale deler når eg kravla meg opp i uren luren for å få tatt bilde av detta nåke velplasserte treet.

Eg fekk møtt igjen gode venner, og hadde ein knallkjekk tur med mor og Marta Brit i ferien:)

Julie blei tre år, pærene blei modne... joda. Det har vore normal oktober óg. Innimellom.

We just get dizzy

Nå e det snart tid for ei veka avspasering! Og godt e det, for nå kjenne eg det går på reservebatteriet her.. Me va ute i skauen og oppe i trenå med småskulen i dag, og det va jammen bare såvidt eg fekk slept førsteklassingane opp bakkane. E jo et poeng å var i stand te komma seg opp sjøl. Men opp kom me! Om ei veka e eg i York, det e nesten så eg får ekstra krefter bare av å tenka på det:) Og så får eg masse kjekke meldingar om at dei der borte glede seg te eg kjeme, så då e det jo ekstra stas.

I helgå feira me gullbryllupet te Tante Eldbjørg og Onkel Peder. Tenk å ha vore gifte i 50 år! Å leva i 50 år, det klare dei fleste, men 50 års ekteskap det e hardt arbeid, det! Respekt.
Og masse gratulasjonar:)

Det har vore nåken vanvittig flotte solnedgangar her ute i høst. Men eg har selvfølgelig mangla kamera. Den gangen eg tok det med, va det ikkje så skarpe fargar, men jammen va det fint likavel :)

Circle of life

Det besta kjøpet eg har gjort si eg flytta te Finnøy e ei fluesmekka. Ingen øve, ingen i nærheten. Uten den hadde eg blitt tullete. Det e rett og slett fordi eg bur i ein kjellarleilighet, og i kjellarleiligheter har det lett for å komma besøkande med mer enn fira bein. Og du kan jo sei det sånn litt forsiktig at eg e ikkje så begeistra for sånne gjester. Di e rett og slett ikkje velkomne. Og det har eg fortalt di! Høgt og tydelig, mange ganger. Men di hørre ikkje på meg.
Eg har innført dødsstraff. Og aldri i mitt liv har eg kverka så mange edderkoppar, vevkjerringer, tusenbein, langbeinar og andre uidentifiserbare creepy crawlies.
Kjeme di inn, blir di kjapt ekspedert fra oven med det fantastiske blå supervåpenet mitt.
Her e det nulltoleranse. Sånn e det bare.

Tidenes beste forsvarsverk.

Ute må di ha lov å var, der ska eg heller prøva å la di var i fred. Men rote di seg inn, då e det krig.

The living years

Et år. Fira årstider. 52 veker. 365 dagar.

Den 20. september for akkurat et år si i dag stod eg opp gruelig tidlig. Eg satte meg på et fly og flytta fra landet. Kvalmen og livredd langt inn i margen.

Og så viste det seg å var nåke av det luraste eg hadde funne på i mitt liv:)

I oktober ska eg tebake på besøk. OG EG GLEDE MEG!

York Minster, som du kan sjå nesten uansett kor i York du befinne deg.

I dag fekk heile fjerde klasse (med lærarar) kver sitt armbånd. Merke eg e litt usikker på regelverket. Mulig eg sko fått verdien vurdert og betalt ein haug med skatt? Elle nåke? Godt eg ikkje e statsråd. Eg har visst ikkje heilt roen på det her.

Nevnte armbånd.

As time goes by

I dag har eg jammen budd på Finnøy i ein måne. Det har gått skrekkelig fort te å ha tatt så lang tid..;) Eg begynne så smått å komma inn i nåken ting, og ligge ette med andre ting. I leiligheten e det ettekvert bare litt som mangle, ei klokka som ikkje e kommt opp på veggen og sånn. Men i det minsta e alle semesterplanane eg sko laga på plass. Nå må eg bare følga di. Null stress..

I helgå va eg og mor ute og helste på det nya tantebarnet mitt, Live. Veldig veldig skjønn litå jenta som sove masse og lage lite styr:) Glede meg te bli bedre kjent med henna ettekvert!

Utsikten fra hagen her eg bur.

Pure shores

Som ein del av bli kjent med Finnøy- prosjektet hadde eg meg ein tur og lekte litt på strandå. Det e godt det ikkje e så gruelig tjukt befolka her ute, for jammen måtte folk begynt å lura litt på vettet mitt viss di såg alt eg foretar meg når eg e i retta humøret.. Men det e jo så kjekt med sand, vatn og sol!

Finnøystrand

Heilt okei plass å bada, må man jo kunna sei.

Her bur eg!


I tilfelle du lurte..:)

Og i dag har eg vore på biblioteket og fått meg lånekort! Check!