For you are my land and you always will be

17. mai i England. Eg va litt skeptisk te konseptet, ska innrømma det. DET va unødvendig. Med venner som mine, blir 17.mai bra kor som helst:)
Dagen begynte med huspynting (måtte jo henga opp flagget,duh!) før ein tur på uni. Utpå ettemiddagen va det feiring på ei sletta i nærheten av Limes. Nåken av dei andre norske her arrangerte.

#1 Limes Court pynta te fest, og Oddbjørg i

rødt, kvitt og blått.

Me lagte et slags tog og skrålte "Ja, vi elsker" av alle krefter og litt te.

Hoppebilde må te.

Eg og Meaghan måtte gå tidlig, for me skulle ha siste samling med smågruppå. Så det va enden på mi 17. mai- feiring. Trudde eg. Det va igrunn ein ganske grundig misoppfatning...

Har eg nevnt at eg har verdens suverent beste smågruppa? Det har eg. Når me kom fram te Beki, der siste samling skulle var, fant eg ut koffor Anna hadde spurt om koss me feira 17.mai. Eg trudde jo hu bare va interessert. Hu spør jo om alt. Men neeeeida. Anna hadde oppfatta at 17. mai va på ein mandag. Altså klemte smågruppå ivei med ein overraskelses17.maifest:)

Som sagt: Verdens beste smågruppa.

Det va pølser og is, og di hadde øvd på "O, du som metter".

Katie hadde vore på google og sjekka ka kaka som trengtes, funne

oppskrift og lagt bløtkaka (hu hadde bløtkake skreve på ein lapp

for å vita ka hu hadde lagt..)

Einkvinnestog i Garth Terrace.

Me tok bilde av alle jentene med flagget. Detta e Katie.

Verdens bestaste smågruppa!

Me bytta kort og gaver (eg fekk 17. mai- gaver, ka GIR du meg?), og eg koste meg nåke aldeles.

Når eg ikkje kunne var i Norge og gå i bunad, kunne 17.mai på ingen måte vore bedre!

Hipp hipp hurra!