Almost unreal

På lørdag va Beate og eg på Roxette konsert på Randaberg. Stavanger Aftenblad va ikkje sånn enormt entusiastiske i anmeldelsen sin. Men DET skjønne du, DET E EG!
Det e nåke av det villaste eg har vore med på. Ein aldeles hundre prosent MAGISK opplevelse.
Anmeldaren har nok rett i at Marie Fredriksson ikkje va heilt på topp stemmemessig den kvelden, men kem e det så alltid e det da? Me sto nesten fremst av 8000 mennesker, og stemningå va heilt vanvittig. Vinden va bare herlig, regnet plagte oss ikkje litt ein gang, og me hørrte alt me ville hørra. Med all røyken på scenen gjorde vinden bare sitt te at det såg heilt trolsk ut der oppe. Eg lente hodet tebake og nøyt. FRYD!
Og så skrålte eg med på alle dei herlige perlene som kom på rekka og rad. Tenåring for ein kveld, som Beate sa så fint:)
Eg va høgt oppe ettepå, og detta ska eg leva på LENGE!

Ny veka har starta på jobb, og eg holde meg oppe så godt eg kan;)

Vær snar og flink på skoleveien, nå!

Oooog der va me igang. I dag va første planleggingsdag på Finnøy sentralskule, og min første dag på jobb. Ein smule spent når eg drog fra Sauda i går og la meg i ny seng i småkaotisk leilighet..
Har kjempeflott utsikt fra veien eg går te skulen, så det hjalp litt på nervene.
Det gjekk igrunn greit når eg kom fram og. Men jammen ska eg få bryna meg. Det e mange som ser timeplanen min og seie nåke i retning av "ja, eg vil jo ikkje ta motet fra deg, men..." Og den setningen eg har sagt flest ganger i dag e "det går seg vel te."
Oh, well. Ein dag om gangen. Det går fort godt.


Ferien e eg ikkje heilt sikker på kor blei av. Eg vett eg va på Sommer i Sør og ein tur i Vimmerby og Astrid Lindgrens verden, men ka gjorde eg egentlig resten av tiå?

Et glimt fra Astrid Lingrens verden.

Leaving town alive

..og der hadde eg jammen ikkje skreve et ord si første juni.
Kunne fortalt masse om den siste dagen i York og den fantastiske gjengen som dukka opp på togstasjonen når eg sko dra. Men nøye meg med et bilde. Som kjent seie dei mer enn 1000 ord.

Chrissy, Katie, Stephen, Katie, Beki, Abi, Mark og Andy.

Dei siste tre vekene i Norge har eg blitt eldre, tapt i kubb, feira at andre har blitt eldre, lengta te England, vore glad for å var i Norge, blitt filma i bikini (ser for meg et pinlig øyeblikk i Emilie sin konfimasjon om ca 12 år..), kjøpt bil, lagt et bortimot uhelbredelig rot oppe på rommet...

I det stora og heila e det ferie, eg har bare ikkje fått tid te legga heilt merke te det ennå.

The show must go on

Himmel, i mårå reise eg te Norge. I skrivande stund har eg litt øve 24 timar igjen i York. Det e JUNI! Ka skjedde?

Den siste vekå har eg brukt på å sei hadet te alt for mange venner, ein tur te Lake District med Anna (STAS!), Eurovision party hos Abi, og pakking, pakking, pakking....Gah.

Det ska bli godt å komma heim på ferie, men har ikkje masse lyst å reisa herfra.

Men, the show must go on. Norge, her kjeme eg!

Fridagar i the Lake Disctrict

Midnattsutflukt te gammal borgruin:) Mørkt? Bare litt.

Norges stolthet. Første gang eg hørrte sangen. Utøve kvelden blei målet å slå Storbritannia. Viste seg å ikkje bli nåke problem..

Me lagte vår egen poengtabell med kriteriene music, performance og looks..

I dag: York. I mårå kveld: Noreg, mitt Noreg.

There goes the neighborhood

To tips viss du nåkengang flytte te York:

Kjør forsiktig, krysningspunkt for ...ender.

Og: Ikkje flytt te denna gatå.

For you are my land and you always will be

17. mai i England. Eg va litt skeptisk te konseptet, ska innrømma det. DET va unødvendig. Med venner som mine, blir 17.mai bra kor som helst:)
Dagen begynte med huspynting (måtte jo henga opp flagget,duh!) før ein tur på uni. Utpå ettemiddagen va det feiring på ei sletta i nærheten av Limes. Nåken av dei andre norske her arrangerte.

#1 Limes Court pynta te fest, og Oddbjørg i

rødt, kvitt og blått.

Me lagte et slags tog og skrålte "Ja, vi elsker" av alle krefter og litt te.

Hoppebilde må te.

Eg og Meaghan måtte gå tidlig, for me skulle ha siste samling med smågruppå. Så det va enden på mi 17. mai- feiring. Trudde eg. Det va igrunn ein ganske grundig misoppfatning...

Har eg nevnt at eg har verdens suverent beste smågruppa? Det har eg. Når me kom fram te Beki, der siste samling skulle var, fant eg ut koffor Anna hadde spurt om koss me feira 17.mai. Eg trudde jo hu bare va interessert. Hu spør jo om alt. Men neeeeida. Anna hadde oppfatta at 17. mai va på ein mandag. Altså klemte smågruppå ivei med ein overraskelses17.maifest:)

Som sagt: Verdens beste smågruppa.

Det va pølser og is, og di hadde øvd på "O, du som metter".

Katie hadde vore på google og sjekka ka kaka som trengtes, funne

oppskrift og lagt bløtkaka (hu hadde bløtkake skreve på ein lapp

for å vita ka hu hadde lagt..)

Einkvinnestog i Garth Terrace.

Me tok bilde av alle jentene med flagget. Detta e Katie.

Verdens bestaste smågruppa!

Me bytta kort og gaver (eg fekk 17. mai- gaver, ka GIR du meg?), og eg koste meg nåke aldeles.

Når eg ikkje kunne var i Norge og gå i bunad, kunne 17.mai på ingen måte vore bedre!

Hipp hipp hurra!

It's only words

8 tegn på at Oddbjørg skrive oppgaver:

1: Normale måltider på normale tider blir erstatta med "et når du kjeme på det, og har tid".

2: Målet om å ikkje eta så masse snop blir lagt på hyllå for ei stund.

3: Humøret går opp og ner i takt med kor mange ord eg får knotta ner på ein dag.

4. Du kan finna meg sittande på golvet på biblioteket med tjue bøker rundt meg, på jakt ette et brukbart sitat.

5. Gardinene e trukke for, så eg ikkje ska sjå det fina været ute, eventuelt bli frista te gå ut i regnet

6: Eg går tidlig heim fra sosiale settingar for å komma meg tidlig opp dagen ette.

7: Å laga mat e et kulinarisk forsøksprosjekt, i og med at eg aldri tar meg tid te handla.

8: Rommet mitt ser ut som biblioteket har spydd der inne.

Jepp. Det e oppgavesesong.

Ellers har det gått opp for meg at eg ikkje har langa tiå igjen i York, og det e på tide å få tatt bilde av alle tingå eg har tenkt at "det må eg ta bilde av før eg drar".

So....

River Ouse, kan ver ganske fin når hu vil.

Shoulder of Mutton, som me går forbi kver dag på vei te uni.

Har ikkje ete der ennå, men eg og Meaghan har som mål å

få gjort det neste veka.

Nightly BILE BEANS keep you healthy, bright eyed and slim.

Jepp.